Spørsmål
En apotekfarmasøyt har henvendt seg til RELIS med spørsmål om Flutide (flutikason) kan forårsake økt kariesutvikling. Apoteket har to kunder som sier at tannhelsen deres er blitt dårligere etter at de startet med Flutide. Begge har tidligere brukt, og bruker fremdeles, andre astmamidler uten problemer, og de har hatt god tannhelse. De er påpasselige med å skylle munnen etter inhalasjon, og har på forespørsel svart at de ikke er spesielt plaget av munntørrhet Etter start med Flutide har imidlertid deres tannlege påvist økt kariesforekomst, og kundene har spurt på apoteket om dette kan skyldes den nye medisinen de har fått.
Svar
Flutikason er et kortikosteroid som blant annet brukes i astmabehandling. Det er velkjent at bruk av kortikosteroider til inhalasjon kan forårsake soppinfeksjoner i munnhulen. Opplysninger om at slike medikamenter kan gi økt kariesforekomst og munntørrhet (xerostomi) er derimot bare funnet i noen få kilder, og både frekvens av, og eventuelle mekanismer for slike bivirkninger synes å være dårlig undersøkt og dokumentert. Et oppslagsverk (1) skriver at flutikason kan gi ‘dental problems’ uten å utdype.
Karies:
Produsenten av Flutide (2) opplyser at økt kariesutvikling i forbindelse med bruk av inhalasjonssteroider ikke er dokumentert i litteraturen. Ved bruk av moderne steroider og inhalatorer regnes denne bivirkningen nesten for eliminert. Men det kunne være et problem med de eldre steroidene og inhalatorene. Annen, samtidig legerniddelbruk vil kunne være av betydning for eventuell kariesutvikling. Ifølge Anne Naalsund på Iungeavdelingen på Rikshospitalet (3) er økt kariesutvikling hos pasienter som bruker inhalasjonssteroider et svært lite problem som det aldri har vært spesielt fokusert på. Hun kjenner til flere saker vedrørende trygderefusjon av utgifter til behandling av tannskader der det ikke har vært mulig å dokumentere eller fastslå at verken steroider til lokal eller systemisk behandling hargitt slike skader.
I en studie (4) fant man en statistisk signifikant nedgang i pH-verdiene i spytt og dentalt plakk hos astmatiske barn etter at disse hadde fått inhalasjonsmedismier, blant annet flutikason. pH-verdiene steg igjen når barna tygget sukkerfri tyggegummi etter at de hadde tatt medisinen. Dannelse av syre fra bakterier i dentalt plakk er en av flere faktorer som fremmer utvikling av karies. Forfatterne sier at det er behov for ytterligere studier for å fastslå endelig hvordan astmasykdommen og legemidlene påvirker spyttsekresjon og munntørrhet. RELIS har tidligere funnet at det i kliniske studier med flutikason er sett enkelte tilfeller av munntørrhet (5,6). Munntørrhet vil kunne medføre eller påskynde kariesutvikling, og kan skyldes steroidinduserte endringer i munnhulens mikroflora (7).
Konklusjon
Det foreligger lite opplysninger og avklarende dokumentasjon om karies og munntørrhet som bivirkninger av flutikason eller andre kortikosteroider, til lokal eller systemisk behandling. Enkelte kilder angir at disse preparatene kan forårsake slike bivirkninger, men omfanget og alvorlighetsgrad er ikke endelig fastslått.