Hyponatremi er en bivirkning som kan forekomme ved behandling med alle selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI-preparater). Mekanismen er sannsynligvis en økning i nivåene av antidiuretisk hormon forårsaket av legemiddelgruppens serotonerge effekter (1). Kliniske symptomer er sjeldne ved serum-natriumnivåer over 130 mmol/l. Omtrent halvparten av pasientene er asymptomatiske også ved konsentrasjoner ned mot 125 mmol/l. Symptomene ved SSRI-utløst hyponatremi er vanligvis uspesifikke og diffuse, som tretthet, slapphet, hodepine, svimmelhet, uro, anorexi, forvirring og synkopetendens.

Hyponatremien opptrer vanligvis kort tid etter behandlingsstart (60-70 % av tilfellene kommer i løpet av de første 2-3 ukene), og kvinner rammes noe oftere enn menn (1, 2). Høy alder er den viktigste risikofaktoren. Gjennomsnittsalderen hos dem som rammes er ca. 75 år og risikoen for hyponatremi hos pasienter over 70 år kan være så mye som 7-doblet sammenlignet med dem under 70 år (2). En annen viktig risikofaktor er samtidig behandling med diuretika, og kanskje særlig tiaziddiuretika. Dette gjelder selv om diuretikadosene er lave. Det er usikkert om risikoen for hyponatremi øker med økende dosering av SSRI-preparatet. I et tilfelle som vi kjenner til steg imidlertid natriumkonsentrasjonen fra 120 til 126 mmol/l når Cipramil-dosen ble redusert fra 40 til 20 mg/d. Det har ikke vært mulig å påvise at risikoen for å utvikle hyponatremi varierer fra preparat til preparat innenfor SSRI-gruppen. Sannsynligvis dreier det seg om en gruppeeffekt.

Måling av natriumkonsentrasjonen i serum en enkel og billig undersøkelse, og bør overveies før man starter behandling med et SSRI-preparat, fremfor alt hvis pasientens alder er høy eller hvis pasienten også behandles med et diuretikum. Hos disse pasientene bør man også følge opp med målinger av natriumkonsentrasjonen de første behandlingsukene. Uansett hvor lang tid det har gått siden behandlingsstart bør man være liberal med å måle natriumnivået hvis det oppstår diffuse og uklare symptomer hos pasienten.

Hvis man tilfeldigvis oppdager et lavt natriumnivå uten symptomer kan man fortsette behandlingen samtidig som man kontrollerer naturiumkonsentrasjonene senere. Ved symptomgivende hyponatremi bør legemidlet seponeres. Behandlingen i slike tilfeller skiller seg ikke fra behandlingen av hyponatremi av annen årsak. Hvis pasienten fortsatt trenger behandling med at antidepressivt legemiddel kan det være fornuftig å velge et preparat som ikke påvirker reopptaket av serotonin i samme grad som SSRI-preparatene gjør, slik som mianserin eller nortriptylin.