All pasientbehandling medfører risiko for feil, uheldige eller uventede hendelser. For å lære av feil eller varsle om skader er det etablert en rekke meldesystemer. Dessverre er meldesystemet fragmentert og lite brukervennlig. Det er tungvint for helsepersonell å finne ut hva som skal meldes hvor. Man kan ikke forvente at helsepersonell, som er travelt opptatt med pasientbehandling og som ikke er godt inne i systemene, skal ha oversikt over alle instansene.

Vi som jobber med bivirkningsovervåkning får stadig spørsmål om hvem som er rette vedkommende. Vi vet at meldefrekvensen er lav for bivirkninger, og det er rimelig å tro at det gjelder for flere områder. Det er et mål å få bedre kjennskap til uheldige hendelser og det er viktig for å ivareta pasientsikkerheten. For å oppnå det målet må det bli lettere for helsepersonell å sende en melding!

For å illustrere:

Bivirkninger av legemidler – meldt av helsepersonell: Sendes til RELIS.

Bivirkninger av legemidler – meldt av pasienter: Meldeskjema på nettsidene til SLV, pålogging via Altinn.

Bivirkninger av legemidler i kliniske studier: Skal meldes SLV via sponsor (firma eller hovedutprøver).

Bivirkninger av kosttilskudd: Sendes til Mattilsynet, eventuelt via RELIS/SLV.

Bivirkninger av vaksiner: Sendes til Folkehelseinstituttet, Avd. SMVA.

Bivirkninger av kosmetikk: Sendes til Folkehelseinstituttet, Avd. for miljøimmunologi.

Bivirkning/skade av medisinsk utstyr: Sendes til Helsedirektoratet.

Meldinger som gjelder tannbehandlingspreparater: Sendes til Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer.

Uønsket hendelse / forhold som har eller kunne ha medført skade på pasient: Meldes i sykehusenes avvikssystemer.

Hendelser som har eller kunne ha ført til betydelig personskade: Sendes til Kunnskapssenteret (noen interne avvikssystemer i helseinstitusjoner kommuniserer direkte med dette).

Alvorlige, uventede hendelser med betydelig skade i pasientbehandling: Sendes Helsetilsynet.

Mange av disse meldesystemene krever at meldingene sendes i posten, selv om skjemaene finnes elektronisk. Dette bidrar til et tungvint system. Det aller viktigste poenget er at meldinger som bør eller skal sendes faktisk blir sendt. Da må vi gjøre terskelen så lav som mulig. Etter å ha skrevet oversikten – der listen ble lengre enn jeg trodde på forhånd – vil jeg hevde at det må være mulig å forenkle og samle disse systemene.

Det er nødvendig å få flere meldeordninger elektroniske. Da kan det lages ‘Én rød knapp’ i journalsystemer og på nettsider. Alle meldinger sendes inn elektronisk med avkryssing for hva saken gjelder. Dermed kan de fordeles til rett instans automatisk og helsepersonell slipper å forholde seg til et virvar av mottagere.