Det er noe forskjell på behandlingsretningslinjer nasjonalt og internasjonalt når det gjelder valg av labetalol, metyldopa eller andre legemidler ved hypertensjon hos gravide. Retningslinjene skiller mellom mild/moderat og alvorlig hypertensjon, og disse tilstandene kan ha forskjellige behandlingsanbefalinger.

I følge Norsk legemiddelhåndbok (1) er metyldopa førstevalg til gravide med preeklamptisk hypertensjon eller essensiell hypertensjon. Det antas at betablokkere er ekvivalente med metyldopa når det gjelder fordeler og ulemper, men at de kan være assosiert med vekstretardasjon.

Norsk Gynekologisk Forening (2) ga i 2006 ut en behandlingsveileder der det heter at det ene blodtrykksmedikamentet ikke er funnet bedre enn det andre og at de vanligste medikamentene som brukes ved kronisk hypertensjon hos gravide er labetalol, nifedipin og metyldopa. Ved alvorlig preeklampsi anbefales oppstart med labetalol, alternativt nifedipin, eventuelt i kombinasjon med metyldopa. I den forrige veilederen fra 1998, ble metyldopa beskrevet som et førstevalg. Det har altså skjedd en viss endring i foreningens anbefalinger i løpet av denne tiden.

BMJ Clinical Evidence har vurdert dokumentasjonen for behandlingsalternativer ved preeklampsi, eklampsi og hypertensjon under graviditet (3). I følge disse retningslinjene er det ikke vist noen klar forskjell på antihypertensiva når det gjelder risiko for å utvikle alvorlig hypertensjon eller preeklampsi hos gravide med mild til moderat hypertensjon. I følge en litteraturgjennomgang er det mulig at betablokkere reduserer risiko for alvorlig hypertensjon i forhold til metyldopa. En annen gjennomgang av kliniske studier viste en økt risiko for vektshemming hos barnet etter bruk av betablokkere. Det påpekes at materialet er lite og at flere av studiene har metodeproblemer med blinding, kontrollgrupper, resultatrapportering og oppfølging av mødre og barn.

For pasienter med alvorlig hypertensjon er det ikke god dokumentasjon som viser om det er forskjell på antihypertensiva når det gjelder å redusere blodtrykket. Dette er basert på en Cochrane-utredning som bare inkluderte en enkelt studie som sammenlignet metyldopa og labetalol, noe som gir lite grunnlag for å trekke sikre konklusjoner (4). The Royal College of Obstetricians and Gynaecologists (RCOG) i London har retningslinjer for behandling av alvorlig eklampsi og preeklampsi (5). Her anbefales i utgangspunktet antihypertensiv behandling dersom systolisk blodtrykk overstiger 160 mmHg eller diastolisk trykk er over 110 mmHg. Labetalol, nifedipin eller hydralazin nevnes som førstevalg i akutt behandling av alvorlig hypertensjon. Labetalol kan gis per os initialt, og deretter intravenøst om nødvendig.

Det debatteres om behandling er nødvendig for gravide med diastolisk blodtrykk mellom 100 og 110 mmHg. Metyldopa og labetalol har vært de mest brukte alternativene i Storbritannia. Metyldopa er vist å være sikkert i langtidsstudier, mens andre studier har vist fordeler av labetalol. RCOG anbefaler at leger bruker en behandling de er kjent med. Kanadiske retningslinjer anbefaler at ikke-alvorlig hypertensjon i størrelsesorden 140-159 mmHg/90-109 mmHg initialt kan behandles med flere typer midler: Metyldopa, labetalol, andre betablokkere eller nifedipin (6).

RELIS har i tidligere utredninger vist til f.eks. Norsk Legemiddelhåndbok når det gjelder førstevalg til gravide, men har også kommentert hva som er dokumentert for andre medikamenter, f.eks. betablokkere (7).

Konklusjon
Retningslinjene for hva som er førstevalg i behandling av hypertensjon i svangerskapet varierer noe fra land til land og kan avhenge av sykdommens alvorlighet. Både metyldopa og labetalol nevnes som førstevalg ved mindre alvorlig tilstander og det er ikke sett klare forkjeller på disse. Ved alvorlig hypertensjon finnes det færre sammenlignende studier. Labetalol brukes ved akutt behandling av høyt blodtrykk.
Retningslinjene gir generelle råd om behandling, men det kan være faktorer ved den enkelte pasient som gjør at et preparat kan være å foretrekke fremfor et annet.