Spørsmål
RELIS har den siste tiden fått en rekke henvendelser fra allmennpraktikere om Reductil (sibutramin) og graviditet. Hvilken dokumentasjon er tilgjengelig om eventuell fosterskade etter eksponering i første trimester?

Svar
Skader på befruktet egg eller embryo inntil ca. 3 uker etter befruktning (ca. 5 uker etter begynnelse av siste menstruasjon) fører oftest til spontanabort, mens senere skader enten kan gi abort eller teratogen effekt. Små eller større strukturelle misdannelser forekommer hos ca. 4-5 % av alle barn. Halvparten oppdages ved fødselen og resten vanligvis i løpet av det første leveåret. I tillegg kommer ulike funksjonelle forstyrrelser uten misdannelser og defekter i mental utvikling. Sannsynligvis er xenobiotika ansvarlig for bare en liten del av fosterskadene (1).

Et oppslagsverk beskriver en rapport om utfall av to graviditeter der mor hadde brukt sibutramin tidlig i svangerskapet. Kvinnene brukte 10 mg daglig i henholdsvis uke 4-6 og uke 4-8, og begge fødte friske barn som var normalt utviklet ved 18 og 2 måneders alder. I følge oppslagsverket tyder dyredata på lav risiko for misdannelser, men mengden humandata er for begrenset til å bestemme en eventuell risiko (2).

En svensk kilde anbefaler at sibutramin unngås tidlig i svangerskap, men dersom eksponering har skjedd er ikke dette abortindikasjon. I det svenske medisinske fødselsregisteret finnes 67 tilfeller der mor var eksponert for sibutramin i svangerskapet. Seks av barna (9 %) hadde en misdannelse, noe som er høyere enn i normalpopulasjonen. Misdannelsene som ble sett var leppeganespalte, ventrikkelseptumdefekt, forkammerseptumdefekt kombinert med åpen ductus arteriosus, polydaktyli, uspesifisert øremisdannelse og uspesifisert hudmisdannelse. De anser det som lite trolig at sibutamin har fosterskadelig effekt, men at den høye misdannelsesfrekvensen og de to tilfellene av hjertemisdannelser taler for forsiktighet (3).

I en epidemiologisk studie gjennomført av et italiensk senter for teratologi, ble 52 kvinner intervjuet om sibutramindose, bivirkninger, indikasjon, eksponeringsperiode, vekttap i behandlingsperioden, diett og andre legemidler. De ble oppringt flere ganger i løpet av svangerskapet, og til og med en måned etter nedkomst. Etter fødselen registrerte man barnets tilstand, eventuelle fødselsdefekter og neonatale komplikasjoner. Alle pasientene ble eksponert for sibutramin i første trimester, og seponerte når graviditet ble oppdaget (gjennomsnittlig eksponeringstid var 16 dager). Det ble registrert åtte spontanaborter, fem elektive aborter, tre for tidlig fødte og 36 fødte til termin, totalt 40 levendefødte barn (en tvillingfødsel). Fire av ni pasienter som hadde en vektnedgang på over 1 kg/uke spontanaborterte og én fikk diagnostisert trisomi 18 og valgte å avslutte svangerskapet. Ingen av barna fikk påvist spesielle avvik ved 1 måneds alder. Antall pasienter er for lavt til å utelukke sjeldne misdannelser, men forfatterne mener resultatene ekskluderer en høy risiko. Oppfølgingstiden er også for kort til å kunne utelukke kardiologiske defekter siden noen av disse først kan vise seg senere i barndommen. Forfatterne poengter at sibutramin og streng diett ikke er passende under graviditet (4).

Konklusjon
Mengden humandata er for liten til å utelukke at sibutramin har teratogen effekt, og i følge flere kilder bør sibutramin unngås ved graviditet. Oppfølgingstiden av eksponerte barn har vært for kort med tanke på å avdekke eventuelle seneffekter.

Om eksponering allerede har skjedd er det imidlertid ingen grunn til å avbryte svangerskapet, men sibutamin bør seponeres.