Skip to content
Sökverktyg för öppet publicerade utredningar
  • Hem
  • Om SVELIC
  • Om LIC
  • Om RELIS
  • Söktips
    • Mer söktips
  • Fråga till LIC
  • Kontakt

Midler mot innvollsorm og risiko for resistensutvikling

  • Publicerad: 15.03.2004

Spørsmål

Gjeldende retningslinjer for behandling av innvollsorm er at alle i en familie skal behandles når ett familiemedlem har fått påvist innvollsorm. Farmasøyt spør om dette kan medføre at ormen blir resistent.

Svar
I likhet med situasjonen for de fleste antimikrobielle midler, kan det også oppstå resistens mot midler mot innvollsorm (1). Flere mekanismer er/kan være involvert (2):
– endring av bindingssteder
– detoksifiseringsprosesser som omfatter økt aktivitet av flere mer eller mindre spesifikke enzymer
– økt effluks av legemiddel ved hjelp av cellemembranefflukspumpen P-glykoprotein.

Foreløpig er imidlertid problemet størst i veterinærmedisin (1). Hos menneske er det bare rapportert noen få tilfeller og da i forbindelse med gjentatt massebehandling i Afrika og Australia. De species som har vært involvert er hakeormene Necator americanus og Ancylostoma duodenalis samt Onchocerca volvolus som er årsak til filariasis.

Konklusjon
Resistens mot anthelmintika er foreløpig ikke noe problem i behandling av innvollsorm hos menneske etter gjeldende anbefalinger.

Referenser

1. Kaminsky R. Drug resistance in nematodes: a paper tiger or a real problem? Curr Opin Infect Dis 2003; 16: 559-64.
2. Kerboeuf D, Blackhall W, Kaminsky R et al. P-glycoprotein in helminths: function and perspectives for anthelmintic treatment and reversal of resistance. Int J Antimicrob Agents 2003; 22: 332-46.

Forfattere


Solhaug V.

  • 2004, Artikler, Behandling, Bivirkninger
  • ELINOR

    Region Västerbotten logo
  • LUPP

    Västra Götalandsregionen logo
  • ULIC

    Region Uppsala logo
  • LILI

    Region Östergötland logo
  • CLINT

    Region Örebro logo
  • LÄIF

    Region Skåne logo
  • KAROLIC

    Region Stockholm logo