Barn og ungdom eksperimenterer ofte med stoffer som kan gi rus. Misbruk av reseptfrie (OTC) legemidler er vanlig, men omfanget av slikt misbruk i Norge er ikke kjent. For å øke kunnskapen om problemet presenterer RELIS her et kasus som ble rapportert av både en apotekfarmasøyt og en sykehuslege.

De fleste apotek har kvalitetsrutiner for ekspedering av reseptfrie legemidler. Det viser seg likevel at det er for enkelt å få kjøpt stoffer som kan misbrukes. Antihistaminer, i en begrenset mengde, er fritatt fra reseptplikt. Disse legemidlene er legale, billige og lett tilgjengelige i selvvalg. Følgelig kan de ha et misbrukspotensial. Myndigheter, apotek og helsepersonell oppfordres derfor til å forebygge misbruk av reseptfrie legemidler.

Pasientkasus
Jente, 12 år, ble innlagt ved akuttavdeling med svimmelhet og hjerteforstyrrelser. Det var reell fare for arytmier. Pasienten var tydelig forvirret, desorientert med uklar og sløvet tale. Pasienten hadde utpreget angst, ansiktsrødme og synshallusinasjoner. Symptomene vedvarte et par døgn før pasienten kunne utskrives uten varige mén.

I dette tilfellet hadde barnet hørt om at reisesyketabletter kunne gi rusfølelse (”get high”). Sammen med en venninne gikk de i skoletid på apoteket for å kjøpe Marzine® (cyklizin) reisesyketabletter. De kjøpte ei pakke hver. Den ene inntok 15 tabletter à 50 mg cyklizin (tilsvarer 750 mg), det var ikke mistanke om blandingsmisbruk.

Tilbakemelding til melder
Det er sparsomt med rapporter på misbruk/overdoser av cyklizin (Marzine®) i litteraturen. Det er kjent at antihistaminer i høye doser kan gi hallusinasjoner og eufori. Så tidlig som i 1968 ble det publisert en rapport på en 17 år gammel gutt som inntok cyklizin ”to get high”. Den som inntok det opplevde spenning, eufori, desorientering og hallusinasjoner. Det er også kjent at opiatmisbrukere har satt cyklizin intravenøst sammen med metadon for å oppnå hallusinasjoner (1). Ett tilfelle som endte fatalt, er rapportert og beskrevet i Journal of Analytical Toxicology i 1989 (2). I 1986 publiserte ”The Council of Pharmaceutical Society” (USA) en melding hvor man uttrykte økende bekymring for misbruk blant tenåringer av OTC legemidler enten alene eller sammen med andre stoffer. Rådet anbefalte at medisiner som inneholder cyklizin skulle selges personlig av en farmasøyt (1).

Hvor stort omfang misbruk av reseptfrie legemidler har i Norge er ukjent, men Giftinformasjossentralen fikk 14 henvendelser i 2004 om inntak av Marzine® reisesyketabletter hos barn og ungdom opp til 20 år. Bare tre av disse var bevisste inntak og endte med sykehusinnleggelse (3). Antihistaminer ble første gang syntetisert i 1942 og ble oftest brukt for å lindre forkjølelsesubehag. De brukes i behandling av allergi, reisesyke, søvnforstyrrelser, kvalme i forbindelse med operasjoner og medikamentelt framkalt kvalme. De er kjent for sine sedative og antikolinerge egenskaper. I tillegg til å hemme effekten av histamin gjennom å blokkere H1-reseptoren, har de også affinitet til muskarin-, serotonin-, dopamin og alfa1- reseptorene. Cyklizin tilhører piperazingruppen av antihistaminer, og unntatt fra reseptplikt markedsføres Marzine® i Norge som en tablett mot reisesyke. Cyklizin absorberes godt fra mage- og tarmkanalen og maksimal plasmakonsentrasjon oppnås innen fire timer. Overdose resulterer i symptomer av antikolinerg karakter både sentralt og perifert som stemmer med de som er beskrevet for dette kasuset. Hallusinasjoner er det mest vanlig rapporterte symptomet og er den sannsynlige årsaken til at legemidlet inntas.

Tilfeller av misbruk av reseptfrie legemidler (OTC) som ble meldt til Utah Poison Control Center i tidsperioden 1990 – 1999 er dokumentert for å identifisere trender i tilsiktet misbruk av OTC legemidler. I pasientgruppen 6 – 19 år dreide 38,1 % av 2214 rapporter seg om misbruk av OTC legemidler. Gjennom tiårsperioden varierte antall rapporter fra år til år og gikk ned i løpet av registreringsperioden. Noen flere gutter (51,7 %) var eksponert enn jenter. De fleste ruset seg utenom skoletid mens i 10 % av tilfellene foregikk misbruket på skolen. De mest vanlig misbrukte OTC legemidlene var stoffer med antikolinerge egenskaper, koffein, dextromethorphan og andre reseptfrie stimulantia (4).

I materialet fra Utah Poison Control Centre ble det retrospektivt studert alle tilfeller av pasienter yngre enn 18 år som over en tidsperiode hadde hatt et bevisst inntak av cyklizin. Åtti pasienter ble inkludert, 42 av disse hadde vært sykehusinnlagt, 89 % av tilfellene var misbrukstilfeller. Antall tabletter som var inntatt var kjent i 55 av 80 tilfeller og variererte mellom 2 og 36 med et gjennomsnitt på 12,4 tabletter, hver tablett inneholder 50 mg cyklizin. Samtidig inntak av illegale stoffer (LSD, etanol, marijuana, koffein, difenhydramin, litium, sopper) ble rapportert i 25 % av tilfellene. Hallusinasjoner (70 %) og forvirring/desorientering (40 %) var de mest vanlig rapporterte symptomene. Takykardi (52 %) og hypertensjon (69 %) var vanlig hos pasienter som ble sykehusinnlagt, men ingen hadde hatt alvorlige komplikasjoner. Intensjonen med misbruket var først og fremst å oppnå positive opplevelser av hallusinasjoner.

Skal overdoser, feilbruk og lignende rapporteres som en bivirkningsmelding?
Legemiddelverket ønsker informasjon om tilfeller der uhensiktsmessige pakninger, merking eller vanskelig håndterbart administrasjonsutstyr fører til feilbruk og bivirkninger. Også tilfeller der misforståelser på grunn av merking/generisk bytte og lignende har medført overdoser er av interesse. Dersom dette er vanskelig (av hensyn til samtykke/konfidensialitet) kan det alternativt sendes melding i form av brev (uten pasientopplysninger) til Legemiddelverket (5).

Konklusjon
Antihistaminer som kan skaffes uten resept fra lege er lett tilgjengelig for barn og ungdom som ønsker å oppleve spenning og å eksperimentere med rusmidler. Overvåkingsstudier burde kunne gjennomføres for å dokumentere omfanget av denne typen misbruk. Kunnskap om slike tilfeller bør være et incitament for helsepersonell til å fokusere på hvordan misbruk av reseptfrie legemidler kan unngås, og da spesielt de som er pålagt salgsrestriksjoner. Apotekfarmasøyten bør tenke gjennom hvordan egne rutiner fungerer, hvilke produkter som særlig bør overvåkes og hvilken kunnskap de som ekspederer denne typen kunder bør ha.