Prevalensen av astma er høy i befolkningen, og i følge utenlandske kilder har mellom 0,5-8 % av alle gravide astma. Dette gjør astma til en av de vanligste sykdommene som kan komplisere et svangerskap. Hos omlag en tredjedel av pasientene vil astmaen forbedre seg i løpet av svangerskapet, hos en tredjedel vil den forbli uforandret, mens hos den siste tredjedelen vil astmaen forverre seg, og da som regel mellom 24. og 36. svangerskapsuke (1,2).

Ukontrollert eller dårlig kontrollert astma øker risikoen for komplikasjoner både hos mor og barn, slik som maternal og føtal hypoksi, lav fødselsvekt, prematur fødsel og perinatal død. Hos moren er risikoen for svangerskapsindusert hypertensjon og preeklampsi økt (1-3). Det er ikke vist noen forskjeller mellom utfallet av graviditeten hos optimalt behandlede gravide astmapasienter sammenlignet med friske gravide. Pasienten bør informeres om at sikkerheten ved bruk av de tilgjengelige astmamedisinene ikke er fullstendig dokumentert, men at dårlig kontrollert astma utgjør en større risiko for barnet enn medikamentene (3-5). Nedenfor diskuteres sikkerheten ved bruk av inhalasjonspreparater med glukokortikoider og beta-2-agonister under graviditet.

Glukokortikoider
Systemisk behandling med glukokortikoider gir en liten men statistisk signifikant økt risiko for leppespalte med eller uten ganespalte etter eksponering i første trimester. Tilsvarende er ikke vist for inhalasjonssteroider, trolig på grunn av lavere systemisk tilgjengelighet. Epidemiologiske data på inhalasjonssteroider har heller ikke vist økt risiko for øvrige kongenitale misdannelser (6,7). Enkelte studier har indikert at systemisk tilførte glukokortikoider kan føre til redusert intrauterin vekst, men tilsvarende assosiasjon er ikke funnet ved bruk av inhalasjonssteroider (4-6,8).

Av de ulike inhalasjonssteroidene er dokumentasjonen for bruk under graviditet best for budesonid, som derfor av flere kilder anbefales som førstevalg hos gravide, spesielt ved behov for høye doser (3,4,6,9). Noen kilder angir beklometason som et alternativt førstevalg (3,9). Dokumentasjonen for bruk av flutikason under graviditet er begrenset, og enkelte kilder angir at flutikason bør unngås under graviditet med mindre fordelene oppveier usikkerheten rundt risikoen for fosteret (3,4). Ekspertpanel har anbefalt budesonid som førstevalg ved oppstart med inhalasjonssteroider i løpet av svangerskapet. Da alle tilgjengelige inhalasjonssteroider trolig gir minimal systemisk effekt, kan det i noen tilfeller likevel være hensiktsmessig å fortsette med et annet inhalasjonssteroid hos en pasient som før graviditeten har hatt god symptomkontroll med denne (6,9).

Beta-2-agonister
Beta-2-agonister virker riedempende, og systemisk tilførsel kan vanskeliggjøre starten av fødselen. Det er ingen holdepunkter for at dette også gjelder for inhalasjonspreparater (10). Sikkerheten ved inhalerte beta-2-agonister er blant annet undersøkt hos 259 gravide astmatikere som brukte beta-2-agonister sammenlignet med 101 gravide astmatikere som ikke brukte bronkodilatorer og 295 gravide kontrollpersoner. Maternal inhalasjon av beta-2-agonister ga ikke økt risiko for misdannelser eller andre uønskede effekter hos de nyfødte barna (1,3). Mest erfaring foreligger for korttidsvirkende beta-2-agonister som salbutamol og terbutalin. Disse har lenge vært brukt av gravide uten rapporter om betydelige uønskede effekter, og noen kilder angir derfor disse som førstevalg under graviditet (1,3). Erfaringen med langtidsvirkende beta-2-agonister som salmeterol og formoterol er mer begrenset, men det foreligger ingen rapporter om økt risiko for kongenitale misdannelser ved bruk av disse (2,4). En kilde angir at salmeterol generelt ikke bør anbefales fremfor eldre beta-2-agonister, men at nytte-risiko vurderinger kan favorisere fortsatt bruk av salmeterol hos gravide med moderat eller alvorlig astma som har vært godt kontrollert på medikamentet før graviditeten oppsto (9). Andre forfattere har trukket samme konklusjon, og noen angir salmeterol som et alternativ til pasienter som er plaget med nattlig astma (1-3).

Konklusjon
Inhalasjonsterapi gir lav systemisk eksponering. Både inhalasjonsbehandling med beta-2-agonister og glukokortikoider har vært brukt av gravide i mange år uten kjente fosterskadelige effekter. Generelt er det anbefalt at man under graviditet velger de best dokumenterte legemidlene, som her vil si korttidsvirkende beta-2-agonister og glukokortikoider, som for eksempel budesonid. Dårlig kontrollert astma utgjør imidlertid en større risiko for fosteret enn medikamentene, noe som tilsier valg av den behandlingen som gir best kontroll av morens astma.