Vi viser til utredningen ”Hvordan bedre allmennhetens tilgang til kunnskapsbasert informasjon i svangerskapet og ammeperioden”, og til kommentarer fra RELIS av 18. september (se under brevet på denne siden) som tidligere er sendt til utvalget og høringsinstansene for å oppklare en misforståelse når det gjaldt RELIS som aktuell aktør og korrigere fakta i utredningen. RELIS viser også til tidligere epostkorrespondanse og brev av 18. mars 2005 hvor vi begrunner hvorfor vi trakk oss fra det videre arbeidet i utvalget.

Denne utredningen er ikke bestilt av en offentlig myndighet, utvalget har ikke hatt noe offentlig mandat, og oppnevning av medlemmer av utvalget var en intern prosess. Likevel er vi positive til at problemstillingen er utredet, da vi mener det er behov for en slik tjeneste. RELIS har dokumentert behovet når det gjelder legemidler gjennom henvendelser fra helsepersonell og henvendelser fra pasienter, som enten er henvist hit av helsepersonell eller har funnet frem til oss på annen måte. Hvorvidt alle påstander i tekstboks 1 (s. 19) kan dokumenteres er vi imidlertid tvilende til, og tjenesten er f.eks. bare gratis for bruker.

Utvalget foreslår tjenesten lagt til Giftinformasjonen, men mener at RELIS er like egnet. Vi anser at den beste løsningen vil være å utvide RELIS sitt tilbud til også å omfatte publikum med blant annet følgende begrunnelser.
– RELIS gir i dag legemiddelinformasjon til helsepersonell på regional basis. Den løsningen utvalget foreslår, vil bety at også helsepersonell skal skifte samarbeidspartner. Utvalget har ikke vurdert muligheten for å legge publikumsfunksjoner til RELIS, med den begrunnelse at dette ikke har vært ansett som aktuelt fordi RELIS i dag ikke har publikumstjenester i sitt mandat.
– Generelle publikumstjenester på legemiddelinformasjonsområdet utredes nå av RELIS på oppdrag fra Statens legemiddelverk. Vi har tidligere i brev til utredningsgruppen (19. mai 2005) foreslått at publikums behov for informasjon om legemiddelbruk under graviditet og i ammeperioden bør vurderes som en del av en slik tjeneste, på linje med bivirkningsspørsmål, polyfarmasi og annet. Gitt at myndighetene ønsker en legemiddelinformasjonstjeneste for publikum, vil RELIS være positive til å påta seg dette. Informasjon til publikum vil da kunne baseres på kompetanse, erfaring og ressurser som allerede brukes i informasjon til helsepersonell. Henvendelsene vil kunne registreres i den eksisterende, offentlig tilgjengelige RELIS-databasen (www.relis.no/database) med spørsmål og svar.
– Som det fremgår av utredningen, har RELIS en arbeidsform som ligner arbeidsformen ved teratologiinformasjonssentra i andre land. For å kunne gi kunnskapsbaserte svar er det helt nødvendig å kunne tolke, vektlegge og systematisere data, noe RELIS har betydelig erfaring med. Det samme gjelder avveiningen mellom behandlingsbehov, sykdomsgrad og bivirkningsrisiko, og hensynet til lege-pasientforholdet.
– RELIS har nær tilknytning til universitetssykehusene ved at alle landsdeler er representert. Dette gir oss en unik nærhet til aktuelle regionale kliniske miljø hvor forskning om teratologi utføres. Vi har spesielt nært samarbeid med avdelingene hvor legemiddelanalyser utføres, noe som kan være en fordel da det i mange tilfeller med eksponering under graviditet og amming kan være aktuelt å følge opp med legemiddelanalyser. Vi har også nært samarbeid med avdelinger for medisinsk genetikk der det gis svangerskapsveiledning.
– RELIS fyller i dag en regionsfunksjon når det gjelder bivirkningsarbeid. Det betyr at hvert RELIS mottar bivirkningsmeldinger på legemidler fra respektive region, vurderer årsakssammenheng, og legger de inn i den norske databasen over spontanrapporterte bivirkninger. Gjennom vår spørsmål og svar-tjeneste fanger vi opp problemer som resulterer i bivirkningsmeldinger. Norge har i dag en mangelfull overvåkning av legemiddelbruk i svangerskap. Dersom RELIS blir tillagt teratologitjenesten, vil vi kunne bidra til en bedret rapportering.

Under svangerskap og amming utsettes den gravide for en rekke potensielle helserisici og legemidler utgjør en liten, men viktig del. Det er urealistisk å tenke seg at ett miljø skal ivareta alle spørsmål om mulig skadelig eksposisjon. Det kan med fordel dannes et nettverk av fagmiljøer som hver for seg innehar relevant kompetanse, f.eks. innen kjemikalier, stråling, mat mm. Vi vil foreslå at RELIS koordinerer dette nettverket. Når det gjelder legemidler, ser vi for oss en modell som i dag der hver helseregion har ett RELIS, og alle besvarer spørsmål fra helsepersonell og publikum. Dette utelukker ikke at det kan være ett felles telefonnummer slik utvalget har lagt vekt på. Det utelukker heller ikke at ett senter, dersom det er ønskelig, kan tillegges et overordnet ansvar for kontakt med norske og internasjonale miljøer.

Konklusjon
RELIS mener at en eventuell felles teratologitjeneste for helsepersonell og publikum bør legges til RELIS som en regional tjeneste, men med ett koordinerende senter. Utredningsgruppen har pga. misforståelser ikke vurdert dette, og RELIS mener derfor at dette bør vurderes på nytt. Informasjon til gravide og ammende kan med fordel vurderes som en del av en større utredning om bedre tilgang til kunnskapsbasert legemiddelinformasjon generelt for publikum. Dersom RELIS får oppgaver på dette feltet, mener vi at spørsmål om legemidler til gravide og ammende vil være en naturlig del av dette, som en forlengelse av den legemiddelinformasjonen RELIS allerede gir til helsepersonell. Dersom det ikke blir aktuelt å legge en generell publikumsrettet legemiddelinformasjonstjeneste til RELIS, mener vi likevel det vil være den beste bruk av ressurser og kompetanse å knytte en publikumsrettet teratologitjeneste til RELIS.

RELIS kjenner ikke til videre saksgang etter høringen. Dersom den oversendes HOD, antar vi departementet vil vurdere om det er behov for å belyse konsekvensene av å opprette en tjeneste som skal omfatte alle former for eksponering i et bredt sammensatt offentlig utvalg.

Med hilsen

Tone Westergren (sign)
Seksjonsleder, RELIS Sør
Rikshospitalet-Radiumhospitalet

Jan Schjøtt (sign)
Seksjonsoverlege, RELIS Vest
Haukeland universitetssykehus

Kirsten Myhr
Leder, RELIS Øst
Ullevål universitetssykehus

Marit Buajordet (sign)
Leder, RELIS Midt-Norge
St. Olavs hospital

Lars Småbrekke (sign)
Leder, RELIS Nord-Norge
Universitetssykehuset i Nord-Norge