En av mine kvinnelige bekjente har vært plaget med depresjoner, til dels dype. Hun hadde blitt foreskrevet «lykkepillen»: den etterhvert så velprøvde og velbrukte Seroxat. «Men jeg sluttet å bruke dem….» Og forklaringen var ganske enkel. En av de få gleder som fremdeles var igjen etter at depresjonen hadde forsynt seg, var hennes og ektefellens gode seksualliv. Når Seroxat kom inn i bildet, så ble riktignok depresjonen bedret. Men til gjengjeld ble hun fullstendig anorgasmisk. Så da så. Etterhvert fant hun ut at det tok «ett og et halvt døgn å få stoffet ut av kroppen», før hun kunne fungere seksuelt normalt igjen. Det ble imidlertid for tungvint å planlegge seksuallivet på denne måten (det kan vel de aller fleste av oss forestille seg) og derfor fikk heller Seroxat’en vike.

Denne historien er ikke unik. De nye antidepressive legemidler, SSRIs, har gjort livet mye bedre for mang en deprimert pasient. Vi skal være glade over at legene har fått et slikt godt redskap. Men som med de aller fleste medikamenter så har medaljen både en forside; den ønskede effekten og en bakside; den/de ikke ønskede bivirkningene.

Seksualiteten er et område av livet som, til tross for en utvikling mot større åpenhet, fremdeles for mange er tabubelagt, og som de fleste anser som tilhørende livets private sider. Dette gjelder både for lege og for pasient. Konsekvensen blir da at pasientene ikke opplyser sin lege om de problemer som medikamentene gir. I tillegg kan det være vanskelig for allmennpraktikeren å spørre sine pasienter detaljert. Enden på visa kan da bli som nevnt i innledningen. Pasientene blir underbehandlet for sin depresjon. Og får da ikke den behandling som kunne gjort livet bedre. For det andre kan vi tenke oss at legen da forskriver mere medisin og/eller større doser. Som kanskje går rett i toalettet. Da har vi økonomiske konsekvenser i tillegg. Og disse preparatene er slett ikke billige.

Regionalt Legemiddelinformasjonssenter Helseregion 3 (RELIS 3) har tatt opp denne hansken og ønsker, i samarbeid med 1.aman. dr.med. Anders Lund og professor dr.med. Fred Holsten ved Psykiatrisk institutt, Universitetet i Bergen, å gjennomføre en spørreskjemaundersøkelse i allmennpraksis. Hensikten er å kartlegge forekomsten av seksuelle bivirkninger av antidepressive medikamenter og om mulig relatere til preparat, dose og eventuell kombinasjon med andre medikamenter. For å få et så virkelighetsnært bilde som mulig, er settingen «allmennpraksis» ideell. Et stort antall deprimerte pasienter som behandles med disse medikamentene blir fulgt opp hos sin allmennpraktiker. Vi håper da også at vi, ved å henvende oss til alle allmennpraktikere i helseregion 3; Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane, kan få hjelp til å samle inn et så stort materiale som mulig.

Et viktig punkt for en undersøkelse som dette, er at det nylig er kommet et redskap, et standardisert spørreskjema for å registrere seksuelle bivirkninger. Det er utarbeidet i regi av Bristol-Myers Squibb og er oversatt av professor dr.med. Berthold Grunfeldt. Tidligere har det ikke vært noe egnet redskap til denne typen undersøkelser, det er derfor en stor fordel for oss at vi kan bruke noe som kanskje kan bli «standardskjemaet» ved slike undersøkelser.

Hvordan vil dette foregå i praksis? Vi har henvendt oss til fylkeslegene i helseregion 3, orientert om prosjektet og har fått tilsendt adresselister over allmennpraktikere. Vi kommer til å sende et brev med forespørsel og introduksjon samt skjemaer for registrering. Registreringen og inklusjonene er planlagt å skje over ett år; 1/5-97 – 1/5-98. Om vi er heldige kan vi få samlet et pasientmateriale som er av en hittil unik størrelse innen dette området.

Vi vil registrere pasientens alder og kjønn, alle antidepressive medikamenter vil bli registrert og evt. annen psykotrop medikasjon. For å kontrollere at bivirkningene kommer fra disse medikamentene blir vi nødt til også å registrere all annen fast medikasjon. Selv om vi ikke vil kunne identifisere pasientene, vil vi søke Datatilsynet om konsesjon. Etisk Komite i Helseregion 3 vil selvfølgelig bli orientert.

Denne undersøkelsen er ikke støttet på noen annen måte enn at Bristol-Myers Squibb bidrar med selve intervjuskjemaene. Alle økonomiske utlegg; porto, kopiering, sekretærtid etc. dekkes av RELIS 3/Haukeland sykehusapotek. Undersøkelsen som sådan skjer også i regi av RELIS 3 og vi legger stor vekt på å opptre uavhengig.

Dette er en studie som kan bidra til også å profilere Vestlandet og vi vil derfor oppfordre alle allmennpraktikere i helseregion 3 om å delta. Vi håper å kunne komme tilbake med opplysninger som spesielt allmennpraktikere vil kunne ha meget stor nytte av i sitt daglige arbeide.