Skip to content
Sökverktyg för öppet publicerade utredningar
  • Hem
  • Om SVELIC
  • Om LIC
  • Om RELIS
  • Söktips
    • Mer söktips
  • Fråga till LIC
  • Kontakt

Bivirkning av Tegretol(R) (karbamazepin)

  • Publicerad: 01.02.2004
Spørsmål
Kvinne ca. 65 år med diagnosene schizofreni, epilepsi (fra tenårene) og bilateral hofteleddsdysplasi. Hun bruker Tegretol (karbamazepin) ret. 1200 mg pr døgn, Orfiril (valproat) 1200 mg pr døgn, Trimetoprim 100 mg pr døgn (over lang tid), Cipramil (citalopram) 10 mg pr døgn og Vival (diazepam) ved behov. Hun fikk et brudd i lårbeinet over kneet i slutten av september. Hun sitter i rullestol med gipset ben, men det var ved siste nylige kontroll var det ikke kommet callusdannelse. Henvender ser av Felleskatalogen at karbamazepin kan gi forstyrrelse av benmetabolisme. Kan dette være en bivirkning? Fra en lege.

Svar
I produktmonografien opplyses det at karbamazepin kan forårsake forstyrrelse i benmetabolismen. Det er angitt at man kan se et redusert plasmanivå av kalsium og 25-OH-cholecalciferol, noe som kan føre til osteomalasi (1).

Det er rapportert en økt mengde brudd hos pasienter med epilepsi (2-6). Noen studier har funnet at denne økningen er relatert til krampeanfall (6), mens andre studier viser til en økt bruddrisiko uten relasjon til krampeanfall (2,3).

I en studie fulgte man 9516 eldre kvinner (>65 år) i 4 år for å avdekke risikofaktorer for hoftebrudd (3). Av disse kvinnene inntok 1.1% antiepileptika. Man fant totalt 192 tilfeller av hoftebrudd som ikke skyldes ulykker med motorkjøretøy. Det ble funnet syv tilfeller av hoftebrudd hos kvinner som inntok antiepileptika, og inntak av antiepileptika ble derfor definert som en risikofaktor. Ingen av disse tilfellene skyldtes kramper eller tap av bevissthet (3).

Av de ulike antiepileptika er det vanligvis fenobarbital, primidon, fenytoin og karbamazepin som forbindes med osteopatier (7,8). Disse er alle induktorer av det hepatiske cytokrom P450 systemet. Det er postulert at induksjon av dette systemet fører til økt katabolisme av vitamin D, noe som fører til nedsatt absorpsjon av kalsium, sekundær hyperparathyreodisme og nedsatt benmineral tetthet (BMD) (7,9). Nedsatt BMD er klinisk relevant ettersom det er den mest sensitive prediktor for fremtidige frakturer (10,11).

Det foreligger også studier som viser at valproat (orfiril) nedsetter BMD. I en studie hvor barn inntok valproat som monoterapi så man 14% reduksjon av BMD. Reduksjonen av BMD økte med varigheten av behandlingen (12).

Nyere studier antyder at antiepileptika modulerer benomsetningen også ved å øke både bendannelsen og benresorpsjonen samtidig (’high bone turnover state’) (8,12). Det kliniske bildet med osteomalasi skyldes sannsynligvis endringer i vitamin D metabolismen. I tillegg kan antiepileptika ha en direkte effekt både på intestinal absorpsjon av kalsium og benresorpsjon og -dannelse (12).

Det er foretatt søk i WHO sin bivirkningsdatabase, hvor det foreligger 23 rapporter om patologisk fraktur ved samtidig behandling med karbamazepin (13). Dette er absolutte tall og sier ikke noe om frekvensen av bivirkningen ved bruk av substansen.

Det er ikke funnet holdepunkter for at Trimetoprim, Cipramil eller Vival kan forårsake nedsatt benmineral tetthet.

Konklusjon
Data tyder på en mulig årsaksmessig sammenheng mellom frakturer og inntak av antiepileptika. Det er ikke usannsynlig at bruk av karbamazepin og valproat kan medføre forsinket callusdannelse og nedsatt bentilheling. BMD bør måles hos pasienten. Det oppfordres til å melde bivirkningen.

Referenser

1. Statens legemiddelverk. Tegretol (SPC). http://www.legemiddelverket.no/spc/spc.htm (2.1.2004).
2. Nilsson OS et al. Fracture incidence and bone disease in epileptics receiving long-term anticonvulsant drug treatment. Arch Orthop Trauma Surg 1986; 105: 146-9.
3. Cummings SR, Nevitt MC, Browner WS, et al. Risk factors for hip fracture in white women: study of Osteoporotic Fractures Research Group. N Engl J Med 1995; 332: 767-73.
4. Jaglal SB et al. Lifetime occupational physical activity and risk of hip fracture in women. Ann Epidemiol 1995; 5: 321-4.
5. Desai KB et al. Incidence of five common fractures in an institutionalized epileptic population. Injury 1996; 27: 97-100.
6. Vestergaard P et al. Fracture risk is increased in epilepsy. Acta Neurol Scand 1999; 99: 269-75.
7. Valimaki MJ et al. Bone mineral density measured by dual-energy X-ray absorptiometry and novel markers of bone formation and resorption in patients on anti-epileptic drugs. J Bone Miner Res 1994; 9: 631-7.
8. Verrotti A et al. Increased bone turnover in prepubertal, pubertal, and postpubertal patients receiving carbamazepine. Epilepsia. 2002;43 (12): 1488-92.
9. Pack AM, Morrell MJ. Adverse effects of antiepileptic drugs on bone structure: epidemiology, mechanisms, and therapeutic implications. CNS Drugs 2001; 15: 633-42.
10. Kanis JA et al. The diagnosis of osteoporosis. J Bone Miner Res 1994; 9: 1137-41.
11. Lips P. Epidemiology and predictors of fractures associated with osteoporosis. Am JMed 1997; 103(2A): 3S-11S.
12. Davies DM et al, editors. Textbook of Adverse Drug Reactions 1998; 5th ed.: 466.
13. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 2.1.2004.

Forfattere


Frøynes W

  • 2004, Artikler, Bivirkninger
  • ELINOR

    Region Västerbotten logo
  • LUPP

    Västra Götalandsregionen logo
  • ULIC

    Region Uppsala logo
  • LILI

    Region Östergötland logo
  • CLINT

    Region Örebro logo
  • LÄIF

    Region Skåne logo
  • KAROLIC

    Region Stockholm logo