Etter at spørsmålet ble besvart har EU-utredningen blitt tilgjengelig (1). Den er datert 12. juni 2001. Der konkluderes det med at ’basert på den vitenskapelige kunnskap per i dag er SCCNFP av den mening at de organiske UV-filterne som i dag er godkjent til bruk i solbeskyttende produkter på det europeiske markedet ikke har noen østrogene egenskaper som potensielt kan ha innvirkning på menneskers helse’.

De har stilt spørsmålstegn ved Schlumpf’s testmetoder (2), men vår oppfatning er at siste ord ikke er sagt i den saken. På bakgrunn av rapporten gikk Statens næringsmiddeltilsyn ut med en orientering 22. mars i år som vi ikke har referert til i vårt svar (3). Der fastholder de at ingen av de nevnte filterne er skadelige. I Danmark har de imidlertid opprettholdt sitt vedtak og har ingen produkter på markedet med innhold av 4-MBC (4) og det kan synes som de venter på en ny EU-utredning.

En nyere oversiktsartikkel (5) tar for seg fordeler og ulemper med organiske UV-filtre. Når det gjelder sikkerhet hos barn viser de til at det er generell enighet om at eksponering for UV-stråling som barn øker risikoen for hudkreft mer enn eksponering i voksen alder. Derfor er det svært viktig å beskytte barn mot UV-stråling. Nasjonale og internasjonale helsemyndigheter anbefaler ikke bruk av solbeskyttende kremer til barn under 6 md. Hudleger anbefaler at barn i størst mulig grad skal beskyttes mot stråling ved å holde dem borte fra direkte sollys og dekke dem med klær o.l. Bruk av solbeskyttende krem regnes som tredje valg (6). Men da de to første tiltakene ikke alltid er mulige, må man gjerne ty til kremer o.l. Fysiske filtre som titandioksyd og sinkoksyd er bra, men kosmetisk uakseptabelt for mange og kan føre til at man smører seg for sjelden. Derfor er det behov for kosmetisk mer akseptable produkter. Det bør ha solfaktor 15+ og må smøres på hver 2. time eller etter leking, bading og andre utendørsaktiviteter. Det er ingen internasjonal standard for hvor mye som skal smøres på, men en enighet om at det bør vare 2mg/cm2 (7). Som regel smører man av kosmetiske grunner mindre enn dette, ofte halvparten.

Nohynek og Schaefer mener det ikke er grunn til å tro at barn er mer følsomme for potensielle bivirkninger enn voksne da de mener det ikke er vesentlige forskjeller i hudabsorpsjon mellom barn og voksne. Forskjellen ligger i at barn har et annet forhold mellom overflate og kroppsvekt og ev. absorpsjon vil derfor relativt sett kunne bli større. At ikke siste ord er sagt her kan vel illustreres av en relativt fersk studie av absorpsjon hvor man for de testede produktene (4-MBC ikke testet) fant at benzofenon-3 (oxybenzon) ble absorbert i en slik grad at det bør undersøkes nærmere (8). De øvrige testede ble absorbert i liten grad.

Det er UVA-strålene som trenger dypest inn i huden og forårsaker celleskader og det er derfor viktig å beskytte seg mot både UVA og UVB. Produkter med organiske filtre må derfor inneholde minst to typer filtre. De vanligste UVA-filtrene er avobenzon (Parsol 1789, butylmetoxydibenzoylmetan) og mentylantranilat.

Som en oppsummering kan man si at helsefaren nok er større om man unnlater å beskytte seg enn om man benytter produkter med innhold av organiske filtre. For den bekymrede forbruker er det imidlertid mulig å unngå produkter hvis helsefare ikke er endelig avklart.