Hva er RELIS? Den observante Utposten-leser har lagt merke til at RELIS har hatt en nesten fast spalte i Utposten. Spalten har i de siste numrene drøftet praksisnære temaer som ‘Rohypnol og paradoks effekt’, ‘Legemidler for post- koital konsepsjon’ og ‘Bivirkningsmeldinger’. Men hva er egentlig RELIS? Hvem er de, hva driver de med og hva kan de gjøre for Utpostens lesere? Med disse spørsmålene i hodet inviterte Utposten seg selv på besøk til RELIS Øst’s kontorer på Ullevål sykehus – unnskyld, Ullevål universitetssykehus. Hele den lokale staben møtte vennlig frem og bidro med svar på Utpostens spørsmål.

Utposten: Hva er RELIS og hvordan startet det?
– RELIS er en forkortelse for regionalt legemiddelinformasjonssenter og startet midt på 90-tallet som et prosjekt for å spre produsentuavhengig informasjon om legemidler. Det ble opprinnelig finansiert av apotekavgiften. Fra to sentre i prøveperioden er det nå fem RELIS-sentre, ett i hver helseregion. Tre ligger i henholdsvis Tromsø, Trondheim, Bergen, mens RELIS Sør og RELIS Øst ligger i Oslo.
Informasjonssentrene får øremerkede midler over statsbudsjettet. Tjenesten er gratis for brukerne.

Utposten: Hva driver dere med og hvem er målgruppen deres?
-Våre tre viktigste oppgaver er å
1) svare på spørsmål om legemiddelbruk
2) spre produsentuavhengig generell legemiddelinformasjon gjennom undervisning og artikler
3) ta imot, evaluere og besvare meldinger om mistenkte bivirkninger.

De fleste spørsmål som mottas av RELIS’ene lagres fritt tilgjengelig for helsepersonell i vår database etter besvarelse.Vår målgruppe er alt helsepersonell i og utenfor institusjon, men det er mest leger og farmasøyter som bruker oss.

Utposten: Har dere noen tall som beskriver aktiviteten nærmere?
– I 2002 mottok RELIS 1088 henvendelser. Hovedtyngden kom fra 
    o Sykehus/ poliklinikker 34%
    o Allmennpraksis 26%
    o Apotek utenfor institusjon 18%
    o Sykehusapotek/ farmasøyt.avd. 12%
De viktigste temaene var:
    o Terapi, farmakologi, farmakokinetikk 23%
    o Graviditet og amming 20%
    o Dokumentasjon 19%
    o Bivirkninger 16%

Utposten: Hvem jobber ved RELIS Øst?
– Hos oss jobber det for tiden tre farmasøyter og en lege.

Utposten: Beskriv noen typiske problemstillinger.
– Den siste tiden har vi fått spørsmål som: ‘Astmamedisin og tannhelse’, ‘Hva er langtidsbivirkningene av de nye migrenepreparatene?’, ‘Er det farlig å bli gravid når en bruker SSRI-tabletter?’ og ‘Virker Minirin ved Risperdal- indusert enurese?’

Utposten: Hvor fort klarer dere å svare?
– Vi kan klare å presse svartiden ned til en halv time hvis problemstillingen tilsier det, men trenger vanligvis en dag eller mer, avhengig av spørsmålets omfang og hvor fort spørrer ønsker svar.

Utposten: Hvordan kan RELIS være til mer nytte for meg som lege?
– For det første kan vi hjelpe deg med å finne svar på spørsmål om legemiddelbruk, ikke minst i forhold til bivirkninger og interaksjoner. For det andre forsøker vi å gjøre en god jobb med tilbakemelding på meldte mistenkte bivirkninger for derigjennom å bedre pasientsikkerhet og stimulere til økt rapportering.

Utposten: Det tar tid å finne meldingsskjemaet og melde bivirkninger og jeg tviler på at RELIS er interessert i mine halv-gjennomtenkte meldinger om mulige bivirkninger…
– Jo da, det er vi. Det er viktig at legen har lav terskel for å melde på mistanke – eventuelt kan du kontakte oss i forkant. Bivirkninger skal fra 1.1.2003 meldes til din regionale RELIS og ikke til Statens legemiddelverk. En mistanke om bivirkning er nok for å melde. Meldingsskjemaet ligger på vår hjemmeside www.relis.no og kan utfylles ultrakort, gjerne med det aktuelle journalnotatet som vedlegg. Både pasienter og helsepersonell ville ha nytte av flere bivirkningsmeldinger. Dette skrev vi mer om i Utposten nr 1- 2003.

Utposten: Så jo flere leger som bidrar med bivirkningsmeldinger jo bedre blir informasjon som vi får tilbake?
– Så enkelt er det. Flere bivirkningsmeldinger gir riktigere og sikrere legemiddelbruk.

Utposten: Hvis jeg har et spørsmål, hvordan kommer jeg i kontakt med RELIS?
– Det enkleste er vel å gå til vår www.relis.no og skrive spørsmålet direkte inn på hjemmesiden, eller en kan ringe eller skrive. Adresser og telefonnumre finnes helt bakerst i Felleskatalogen.

‘The proof of the pudding is in the eating’, så ved hjemkomst taster jeg www.relis.no, velger ‘søk i databasen’ og havner fort på følgende spørreside:
Jeg taster inn for eksempel ‘Zyban’ og velger ‘amming’. Der spretter det frem fra RELIS’ arkiv et spørsmål om temaet med et klart og praktisk svar fra RELIS Sør datert 20.5.03. (Amming frarådet). Jeg taster inn ‘ginseng’ og ‘bivirkninger’… Databasen er taus om denne kombinasjonen. Men et spørsmål om ‘Leponex’ og ‘bivirkninger’ gir overskriftene på 27 treff.

På startsiden velger jeg ‘bivirkninger’ og får straks tilbud om å printe ut skjemaet for bivirkningsmelding – både på norsk og nynorsk. Velger jeg ‘spørsmål’ på åpningssiden presenterer RELIS et enkelt registreringsskjema for spørsmål som en måtte ønske å stille til RELIS:

OK – de regionale RELISene synes å ha noe å by på og venter på en henvendelse fra DEG.