Spørsmål
En 9 år gammel gutt med Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (AD/HD) behandles med metylfenidat (Ritalin). Han plages av innsovningsvansker. Foreldrene har hørt at andre barn med samme diagnose har hatt nytte av melatonin ved insomni. Finnes det dokumentasjon/opplysninger om dette?

Svar
Nervøsitet og søvnløshet er vanlige bivirkninger av metylfenidat, og man bør vurdere i hvilken grad insomni kan være legemiddelindusert. Dosereduksjon og/eller utelatelse av kveldsdosen kan derfor vurderes før eventuelle andre tiltak. RELIS har tidligere mottatt flere henvendelser vedrørende melatonin. En av disse gjaldt en 10 år gammel gutt behandlet med metylfenidat som fikk sterkt forbedret søvnmønster ved bruk av melatonin under et opphold i USA (1). I en ny svensk publikasjon vedrørende søvnforstyrrelser hos barn (2), nevnes at døgnrytmeforstyrrelser er den eneste typen søvnforstyrrelser som kommer i betraktning for behandling med melatonin. I slike tilfeller blir melatonin utprøvd systematisk (2). Døgnrytmeforstyrrelser forekommer hos barn med hyperaktivitetslidelse, og slike barn er blitt behandlet med melatonin (2,3). Vi har imidlertid ikke funnet studier/ publikasjoner som spesifikt handler om dette. Melatonin har antakelig ingen effekt ved andre typer søvnforstyrrelser enn cirkadiane søvn-våkenhetsforstyrrelser, men adekvate studier er ikke blitt publisert (4).

Jan og medarbeidere (4) refererer til en rekke studier og kasuistikker som indikerer at melatonin har en gunstig effekt ved cirkadiane søvn-våkenhetsforstyrrelser hos barn og ungdommer. Palm og medarbeidere (5) har gjort en liten åpen studie med retarderte blinde pasienter med uttalte cirkadiane søvn-våkenhetsforstyrrelser, og man så en sterk forbedring i søvnmønstret. Videre beskriver Jan og medarbeidere (3) melatoninbehandling av 15 barn, median 5 år (6 mnd til 14 år) med forstyrret søvnmønster, grunnet fysisk eller psykisk handikap. Melatonin, 2,5 til 10 mg gitt før planlagt søvn, gav tilfredsstillende resultat med akseptabelt søvnmønster for foreldre og/eller behandlere hos 14 av barna. Ved avsluttet behandling forble søvnmønsteret tilfredsstillende hos 3 av barna. To av barna fikk igjen dårlig søvnmønster ved seponering av melatonin. Når melatoninbehandling ble gjenopptatt, fikk barna på nytt normalt/tilfredsstillende søvnmønster.

Melatonin gis peroralt, 20 – 45 minutter før sengetid, hver dag ved samme klokkeslett (2,4). Dosen har i de ulike studiene variert fra 0,3 – 20 mg (4). En studie med friske voksne uten søvnforstyrrelser har vist at 0,3 – 1 mg kan være nok til induksjon av søvn (4,6). Tilgjengelig litteratur vedrørende behandling av søvnforstyrrelser hos barn tyder dog på at en kan trenge 2,5 – 10 mg, og i sjeldne tilfeller mer (4). Jan og medarbeidere (4) anbefaler en startdose på 1 – 3 mg til barn i førskolealder og 2,5 – 5 mg til eldre barn. Kapsler som inneholder 3 mg melatonin kan skaffes på registreringsfritak (7).

Det synes som om bivirkninger av betydning annet enn sedering ikke forekommer ved bruk av melatonin (4,8). Hodepine, døsighet, forvirring, kvalme, takykardi, kløe, og uro er blitt nevnt anekdotisk, men årsakssammenhengen er uklar (4,8). Bivirkningsprofilen av melatonin er imidlertid ikke klarlagt, og det er ukjent om langtidsbehandling medfører bivirkninger (4,6,8).

Konklusjon
Insomni er en vanlig bivirkning av metylfenidat, og man bør derfor vurdere i hvilken grad insomni kan være legemiddelindusert. Små kliniske studier og kasuistikker indikerer at peroral administrasjon av melatonin kan ha gunstig effekt ved cirkadiane søvn-våkenhetsforstyrrelser hos barn, men behandlingen er ikke blitt studert spesifikt for barn med hyperaktivitetslidelse.