RELIS får mange henvendelser om legemiddelbruk under graviditet. Henvendelsene dreier seg ofte om legemiddelbruk før erkjent graviditet. Andre ganger dreier henvendelsen seg om risikovurdering ved bruk av legemidler hvor det er indikasjon for behandling, selv om det mangler konklusive humanfarmakologiske data om risiko for teratogen effekt.

Olanzapin (Zyprexa®) er et antipsykotisk middel i klassen dibenzodiazepinderivater. Olanazapin er indisert til behandling av akutt schizofreni og til vedlikeholdsbehandling hos pasienter som har vist initial behandlingsrespons. Olanzapin ble markedsført i Norge i 1997. Olanzapin var i 1999 det mest brukte antipsykotikum i Norge, og forbruket utgjorde 1,26 DDD/1000 innbyggere/døgn (1).

Spørsmål til RELIS
En kvinne i 30 års alderen med schizofreni er gravid i uke 32. Under hele graviditeten har hun brukt olanzapin (Zyprexa®) i dosering 15 mg daglig. Foreligger det økt risiko for misdannelser, adferdsforstyrrelser eller neonatalt abstinens syndrom (NAS)?

Svar
Schizofreni er per se en risiko for mor og barn, og spesielt vil tilbakefall under graviditeten eller perinatalt representere en risiko (2).

Olanzapin, som andre psykotrope legemidler, krysser placenta (3). Humane epidemiologiske data for de klassiske antipsykotika viser en liten økning i risiko for misdannelser ved bruk av høydose antipsykotika, men ingen økning i risiko for misdannelser ved bruk av lavdose antipsykotika (4-7). Olanzapin er et relativt nytt medikament, og det foreligger ikke tilsvarende humane epidemiologiske data for olanzapin.

Produsenten opplyser at dyrestudier med olanzapin ikke har vist økt risiko for misdannelser. Produsenten har per 09/98 data for 20 graviditeter der det i 8 tilfeller ble brukt olanzapin i første trimester og i 6 tilfeller ble brukt olanzapin i hele svangerskapet. Det var ingen misdannelser blant disse, og det var ikke økt forekomst av perinatale komplikasjoner. Dette samsvarer med en publisert kasuistikk der det ble behandlet med olanzapin i andre- og tredje trimester (8).

Det er reist spørsmål om eksposisjon for psykotrope legemidler in utero kan disponere for adferdsforstyrrelser senere i livet. Gitt i høye doser under siste del av svangerskapet har neuroleptika som klorpromazin og flufenazin gitt langvarige, men forbigående neurologiske effekter av extrapyramidal karakter hos barnet. Det kan ikke utelukkes at disse egenskapene er felles for alle substanser med dopaminreseptorblokkerende egenskaper (9). I follow up studier av skolebarn eksponert for de klassiske antipsykotika har man så langt ikke funnet forskjeller i adferdsmønster eller intellekt mellom eksponerte versus ikke eksponerte (4-7). RELIS har ikke funnet data om olanzapin som kan belyse denne problemstillingen.

Ved bruk av psykotrope legemidler helt fram til fødsel kan NAS forekomme (10). Risikoen for NAS kan reduseres ved nedtrapping av dosen 1-2 uker før fødsel, men siden tilbakefall perinatalt per se representerer en risiko, er det flere som ikke anbefaler nedtrappingen før fødsel (4,5,7).

Konklusjon
Det foreligger ikke humane epidemiologiske data. Data fra dyrestudier og kasuistikker tyder på at olanzapin brukt under svangerskapet ikke gir økt risiko for misdannelser. Det samlede datagrunnlaget er for begrenset til at det kan trekkes noen sikker konklusjon vedrørende risiko for misdannelser og adferdsforstyrrelser. Når det gjelder nedtrapping før fødsel må risikoen og konsekvensene av NAS veies mot risikoen og konsekvensene av tilbakefall.

Artikkelen hos Utposten:

http://www.uib.no/isf/utposten/2000nr6/utp00616.htm