Ekstrakt av johannesurt (Hypericum perforatum) inngår som bestanddel i flere preparater (Hypericum, Hyperiforce, Kira, Movina) som er godkjent av Statens legemiddelkontroll som naturlegemidler ved lett uro, forbigående søvnvansker og lett nedstemthet. Johannesurtpreparatene inneholder flere substanser som er biologisk aktive, hvorav de viktigste er hyperforin og hypericin. Disse substansene har vist seg å hemme reopptak av serotonin fra hjernens synapser samt å hemme enzymet monoaminoksidase (MAO) i hjernen. Virkningsmekanismen er således i prinsippet den samme som for mange antidepressive legemidler. En rekke studier har vist at johannesurt er bedre enn placebo ved depresjoner. Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å bedømme effekten sammenlignet med antidepressive legemidler. Det er beskrevet en rekke alvorlige interaksjoner med johannesurt (1–4).

Johannesurt er en kraftig induktor av flere ulike leverenzymer. Dette betyr at man kan få nedsatt konsentrasjon og dermed også nedsatt effekt av en rekke ulike legemidler hvis disse tas samtidig med johannesurt. I verste fall kan dette føre til terapisvikt på de aktuelle legemidlene. Det finnes dramatiske eksempler der transplanterte pasienter som er avhengige av å bruke ciklosporin har fått svært lave ciklosporinnivåer og avstøtningsreaksjoner etter å ha tatt johannesurt (2, 3). Det finnes også eksempler på at AIDS-pasienter har blitt dårligere etter at de begynte å ta johannesurt fordi konsentrasjonen av anti-HIV-midlene ble for lave (4). Videre har man sett at astmatikere som er bruker teofyllin har blitt forverret og at pasienter har fått nedsatt effekt av warfarin med reduserte INR-verdier etter at de begynte å bruke johannesurt. Man har også sett at p-pillebrukere har fått mellomblødninger, noe som tyder på en redusert østrogenkonsentrasjon med mulig risiko for manglende graviditetsbeskyttelse (1, 2).

Felles for disse legemidlene er at de brytes ned i leveren av et enzymsystem som kalles cytokrom P-450 (CYP)-systemet. Dette enzymsystemet består av en rekke isoenzymer. Av de ulike CYP-enzymene er det i første rekke CYP1A2, CYP2C9 og CYP3A4 som induseres av johannesurt (tabell 1). Siden disse leverenzymene også bryter ned en rekke andre legemidler (5), er det rimelig å anta at man kan få nedsatt effekt også av disse når johannesurt inntas samtidig (tabell 1).

Siden johannesurt øker serotoninnivået i hjernen kan risikoen for et såkalt serotonergt syndrom øke hvis midlet kombineres med antidepressive legemidler som påvirker serotoninnivåene (1). Dette er beskrevet både ved kombinasjon med sertralin og med nefazodon, men det kan høyst sannsynlig oppstå også ved kombinasjoner med andre SSRI-preparater, venlafaxin og klomipramin. Serotonergt syndrom er en alvorlig, potensielt livstruende tilstand med symptomer som hypomani, uro, agitasjon, forvirring, tremor, hyperrefleksi, ukoordinerte bevegelser, feber, svette, diare og i verste fall koma og død.

De til dels dramatiske interaksjonene har medført at det ofte anbefales at johannesurt ikke bør tas sammen med noen legemidler. Det er imidlertid fremfor alt de nevnte legemidlene som er problematiske. Det er derfor viktig å informere pasienter som bruker for eksempel warfarin, teofyllin, ciklosporin eller anti-HIV-midler om at johannesurt må unngås fordi man ellers i verste fall kan få en livstruende forverring av sin sykdom. Også pasienter som bruker antidepressive legemidler som øker serotoninnivåene bør unngå samtidig bruk av johannesurt. For øvrig er det alltid viktig å spørre om bruk av johannesurt som et ledd i utredningen av utilstrekkelig behandlingseffekt av et legemiddel.

Tabell 1. Eksempler på legemidler som brytes ned av leverenzymer hvis aktivitet induseres av johannesurt (5).

Artikkelen hos Utposten:
http://www.uib.no/isf/utposten/2000nr5/utp00517.htm