Spørsmål
Er det riktig at man ikke bør innta alkohol når man behandles med cefalosporiner?

Svar
Bakgrunnen for spørsmålet er at det i Vinmonopolets brosjyrer (1) står at visse legemidler mot infeksjoner ikke kan kombineres med alkohol fordi de kan gi opphav til alkoholintoleranse. Av cefalosporinene som nevnes er cefalexin (Cefalexin® , Keflex® ) og cefalotin (Keflin®). I Felleskatalogens interaksjonskapittel (2) er også interaksjonen nevnt og beskrevet som en ikke-klassifiserbar empirisk interaksjon der intoleransesyndrom (disulfiramlignende) kan være en mulig klinisk følge. I FASS er interaksjonen ikke beskrevet.

Det er kjent at alkohol kan endre farmakokinetikken til flere legemidler ved å påvirke absorpsjon og metabolisme. Dette kan skyldes endret tømningshastighet fra magesekken og/eller enzyminduksjon (CYP 2E1). Enzyminduksjon får trolig betydning først etter langvarig eller kronisk inntak av store mengder alkohol (3). For doksycyklin kan det derfor hos alkoholikere være nødvendig å minske doseringsintervallet da halveringstiden reduseres. Interaksjonen ser ikke ut til å være av klinisk betydning hos ikke-alkoholikere (4,5).

Noen cefalosporiner kan forårsake disulfiram-liknende virkning. Intoleranse-syndromet som er beskrevet for cefalosporiner tatt sammen med alkohol, tror man skyldes at enkelte legemider i denne gruppen påvirker alkohols metabolisme (6,7,8,9,10,11). I leveren nedbrytes alkohol av alkohol-dehydrogenase til acetaldehyd som igjen omdannes av aldehyd-dehydrogenase til eddiksyre. Disulfiram og visse cefalosporiner hemmer metabolismen av acetaldehyd (6). Opphopning av acetaldehyd kan gi symptomer som rødme, hodepine, kvalme, oppkast, synsforstyrrelser, kortpustethet og forstyrret hjerterytme. Symptomene er sjelden alvorlige men kan oppstå kort tid etter alkoholinntak (3,8). Det synes som om disulfiram-effekten er knyttet til cefalosporiner med bestemte kjemiske strukturer og trolig reaktive metabolitter av disse (7). Dette er vist for stoffer med en metyltetrazolthiol-gruppe i molekylets 3-posisjon (som cefamandol, cefoperazon, cefmenoxim, cefotetan og moxalactam).

[Figur – struktur]

Tetrazol substituert i sidekjeden i 7-posisjon ser også ut til å ha liknende effekt. De disulfiram-liknende egenskapene synes imidlertid å være mer potente for metyltetrazolthiol enn for tetrazol. For cefonicid med en metylsulphonthiotetrazol gruppe i 3-posisjon er det også rapportert ett enkelt tilfelle med alkoholintoleranse, mens man i en placebo-kontrollert studie ikke kunne se noen interaksjon (9). Ceftriaxone har en metylthiotriazin-gruppe i sidekjeden, en gruppe beslektet med metyltetrazolethiol. Studier trengs for å kunne sin noe om også ceftriaxone kan forårsake disulfiram-liknende effekt (9,12).

Med bakgrunn i tilgjengelig litteratur synes det klart at interaksjon mellom alkohol og enkelte cefalosporiner er reell men uforutsigbar. Studier som er gjort viser at noen personer er mer sensitive enn andre, og at alvorligheten av reaksjonen kan variere med hvilket av de aktuelle cefalosporinene som er brukt (6,8,9). Symptomene synes å være mildere enn om disulfiram og alkohol kombineres og forsvinner etter noen få timer (6). Reaksjonen er sjelden så alvorlig at det er nødvendig med behandling (6,9). Pasienten skal likevel frarådes å innta alkohol under og opptil tre dager etter bruk av disse stoffene. Matvarer og farmasøytiske produkter kan inneholde nok alkohol til at spesielt sensitive personer kan reagere (6,9). Hos pasienter med nedsatt nyre- eller leverfunksjon kan reaksjonen komme selv om alkohol inntas først flere dager etter avsluttet behandling med cefalosporiner (9).

Konklusjon
Disulfiram-liknende reaksjoner etter alkoholinntak er i flere tilfeller beskrevet for pasienter som har vært behandlet med cefalosporiner som cefamandol, cefoperazon, cefmenoxim, cefotetan og moxalactam (latamoxef). Ingen av de nevnte stoffene er registrert i Norge. Effekten synes å ha sammenheng med spesielle kjemiske grupper i cefalosporinmolekylet, især metyltetrazolthiol. Disulfiram-effekten er ikke en generell reaksjon av alle cefalosporiner og oppstår ikke ved bruk av de mest vanlig forskrevne cefalosporinene. Det foreligger ingen rapporter på reaksjoner hos personer som har vært behandlet med cefalexin og cefalotin. Etter alt å dømme er derfor opplysningene i Vinmonopolets brosjyre i dette tilfellet trolig ikke særlig velbegrunnet.