Spørsmål:
Blodprøver tatt ved helsestasjon for ungdom av en jente i slutten av tenårene, på grunn av flere i familien med blodpropp, viser at hun er heterozygot for Leiden-mutasjon. I forbindelse med informasjon om Leiden/prevensjonsveiledning: Hva bør anbefales når det gjelder hormonell prevensjon?
Svar:
Rene gestagenpreparater, inkludert desogestrel og levonorgestrel, anses som trygge ved behov for hormonell antikonsepsjon hos kvinner med økt tromboserisiko som ved heterozygot Leidenmutasjon, protrombin genmutasjon, antitrombin III-, protein C- og protein S-mangel (1-6).
Kombinasjons-p-piller er som hovedregel kontraindisert etter tromboembolisk sykdom. Alle kombinasjonspiller gir økt risiko for blodpropp. Tall fra en dansk epidemiologisk studie tilsvarer overført til norske forhold at 100-200 kvinner som bruker p-piller vil få en dyp venetrombose og/eller lungeemboli hvert år, med en forventet mortalitet på 1-2% (7-9). De fleste av disse vil ha bakenforliggende risikofakturer, kjente eller ukjente, men ofte finner man ikke noe unormalt. Det er grunn til å anta at mange faktorer virker sammen og at en tromboembolisk hendelse kan bli utløst av en ervervet faktor. Det er ingen indikasjon for generell testing, da familiehistorikk er viktigere og testing kan gi falsk trygghet. Ved familiær disposisjon kan testing vurderes (6).
Flere uavhengige epidemiologiske studier viser at blant kombinasjons-p-pillene er det etinyløstradiol og levonorgestrel som gir minst økning i risiko for blodpropp. Statens legemiddelverk angir derfor at p-piller som inneholder levonorgestrel og østrogen bør være førstevalg blant kombinasjons-p-pillene til ellers friske jenter uten kjent økt risiko for tromboemboiske hendelser (10, 11). Bakgrunnen for dette er at de aller fleste studier hvor relativ risiko (RR) er oppgitt mellom ulike gestagener er basert på sammenligninger mellom ulike kombinasjons-p-piller med etinyløstradiol og en gestagenkomponent. I slike studier har man funnet forskjeller i RR mellom kombinasjons-p-piller med ulike gestagenkomponenter, hovedsaklig at kombinasjons-p-piller med levonorgestrel som gestagenkomponent gir lavere RR enn kombinasjons-p-piller som inneholder andre gestagener. Studiene gir imidlertid ikke grunnlag for å anbefale at ellers friske jenter som allerede står på andre kombinasjonspiller skal bytte til p-piller med levonorgestrel som gestagenkomponent (6, 8,12).
I en dansk kohortstudie med over åtte millioner kvinneår fant man også en økt RR for venøs tromboembolisme for alle kombinasjons-p-piller i forhold til ingen p-pillebruk, men man fant ikke en økt RR for noretisteron alene (44168 kvinneår), desogestrel alene (29187 kvinneår) eller levonorgestrel intrauterint alene (155149 kvinneår). Dette er imidlertid ikke selekterte pasienter med trombofili/Leidenmutasjon, men alle kvinner er inkludert (8).
RELIS, Norsk elektronisk legehåndbok og norske myndigheter har tidligere vært tilbakeholdne med å anbefale desogestrel basert på et føre-vár-prinsipp ettersom dette gestagenet inngår i kombinasjons-p-piller som er ansett å være mindre trygge enn kombinasjonspreparater med innhold av levonorgestrel eller noretisteron med tanke på tromboserisiko. Det er imidlertid gestagenets evne til å motvirke østrogens tromboemboliske egenskaper som i stor grad er bestemmende for kombinasjonspillenes forskjellige tromboserisiko. Det er derfor ingen grunn til, per i dag, å anta at ulike preparater med innhold av bare gestagen har forskjellig risiko. Vi anser derfor at desogestrel har samme risikoprofil som andre prevensjonsmidler med innhold av bare gestagen. På bakgrunn av dette anses rene gestagenpreparater som trygge hos pasienter med økt tromboserisiko, inkludert Leidenmutasjon (8, 12-13).