Spørsmål

En pasient i slutten av 40-årene med usikker polycystisk ovariesyndrom-diagnose fikk for fire år siden påvist insulinresistens ved Fedonklinikken. Behandling med metformin ble initiert, og pasienten gikk ned omtrent 12 kg fra en BMI på 30. Allmennlege har i samråd med pasienten seponert metformin etter cirka tre år. Pasienten mener imidlertid at hun da går raskt opp i vekt og ønsker derfor fortsatt behandling. Legen ønsker dokumentasjon på hva som taler for og imot en slik medikasjon. Pasientens mor har diabetes mellitus type 2, men hun har aldri selv fått påvist noe galt med glukosestoffskiftet.

Svar

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) gir symptomer som hirsutisme og akne grunnet økt sirkulasjon av frie androgener, samt menstruasjonsforstyrrelser. Mange av pasientene er i tillegg overvektige (1).

Metformin blir brukt utenfor godkjent indikasjon mot følgende symptomer ved PCOS: Oligomenore, hirsutisme, infertilitet, overvekt og forebyggende mot diabetes mellitus type 2 (DM 2) (2-4). En kilde oppgir at metformin kan brukes alene for å oppnå vekttap, eller i kombinasjon med diett og mosjon for å øke vekttapet (2).

Kvinner med PCOS har høyere risiko for å utvikle DM 2 og redusert glukosetoleranse. Risikoen er høyest for overvektige pasienter og/eller pasienter med familiær belastning av DM 2 (2).

Bivirkninger av metformin er hovedsaklig gastrointestinale, og langtidsbruk synes ikke å være assosiert med alvorlige bivirkninger (5).

Vurdering

Det er liten risiko forbundet med langtidsbruk av metformin. I det aktuelle tilfellet blir avveiningen mellom fortsatt behandling med metformin eller seponering på tross av vektoppgang en vurdering av pasientens PCOS-diagnose og eventuelle symptomer på denne, samt en vurdering av pasientens risiko for utvikling av diabetes type 2 og assosierte helseplager ved vektoppgang. Med tanke på pasientens tidligere påviste insulinresistens, mulige PCOS samt familiære forekomst av DM2 synes det relevant å utføre en glukosebelastningstest, dersom dette ikke er gjort.