RELIS har flere ganger mottatt spørsmål om kloramfenikol øyedråper kan benyttes under svangerskapet eller når mor ammer. Forvirringen oppstår fordi kloramfenikol benyttes både som øyedråper og som peroral behandling ved alvorlige infeksjoner. Svært få kilder skiller mellom disse ulike administrasjonsveiene, men beskriver kun systemisk bruk av legemiddelsubstansen under graviditet og ammeperiode. Selv standardverk innen teratologi beskriver kloramfenikol som kontraindisert under graviditet og ammeperiode (1,2). I en del tilfeller strider informasjonen som man finner i oppslagsverk mot sunn fornuft. Det er derfor ikke så rart at helsepersonell kan bli forvirret og usikre på hvilket råd de skal gi. Etter RELIS’ vurdering kan imidlertid både gravide og ammende ved behov trygt bruke øyepreparater med kloramfenikol.

Kloramfenikol passerer over til fosteret, men studier med gravide har ikke gitt grunn til mistanke om at kloramfenikol medfører strukturelle misdannelser (1,3). Det er godt dokumentert at oral kloramfenikolbruk kan medføre to typer benmargssuppresjon. Den ene typen oppstår hyppig, er doseavhengig og reversibel, den andre – aplastisk anemi- er idiosynkratisk og svært sjelden (4). Insidensen for aplastisk anemi er angitt å ligge i området 1 blant 18 000 – 50 000 (4) Det har vært debattert om bruk av kloramfenikol i øyne også kan medføre aplastisk anemi (5,6). Selv om det foreligger noen få kasustikker, er årsaksammenhengen uklar. En hyppig sitert studie kunne ikke utelukke en assosiasjon, men risikoen var under 0,5 per 1000 000 behandlingstilfeller (7). En eventuell sammenheng utgjør imidlertid ikke en større risiko for gravide og ammende enn for andre.

Det såkalte «Grey Baby Syndrome» omtales ofte i litteraturen. Dette er først og fremst en tilstand hos premature og nyfødte som behandles systemisk med kloramfenikol. Syndromet er karakterisert ved en askegrå, cyanotisk hudfarge, oppkast, lav kroppstemperatur, respiratoriske problemer og dødlighet.  The «Grey Baby Syndrome» sees hovedsakelig hos premature barn (4). Det kan ikke utelukkes at systemisk administrasjon av kloramfenikol rett før fødsel kan utløse tilstanden, men sannsynligheten er svært liten (8). Syndromet skyldes en manglende evne til å metabolisere legemiddelet med fare for oppkonsentrering. I de fleste tilfeller av «grey syndrom» har den daglige dosen med kloramfenikol hos spedbarnet vært høyere enn 25 mg/kg (4). Eksponering for øyepreparater in utero eller via morsmelk vil på langt nær gi så høye konsentrasjoner hos barnet.

Hvor stort er da egentlig det systemiske opptaket av kloramfenikol ved bruk i øyet? Vi har ikke funnet noen verdier for dette, men for det nært beslektede stoffet tiamfenikol var absolutt okulær biotilgjenglighet på 16,2 prosent (9) Til sammenligning er biotilgjengligheten ved systemisk bruk angitt til rundt 80 prosent (10). Ved en dosering av to dråper med kloramfenikol 0,5 prosent i begge øyne 10 ganger daglig (antar biotilgjenglighet ~ 20 prosent) vil dette gi en dose på 2 mg. Anbefalt systemisk vedlikeholdsdose til nyfødte er til sammenligning 25 mg/kg/døgn (10). Når det gjelder øyedråper, så kunne ikke kloramfenikol detekteres i serum hos noen av studiepersonene (n = 40) 4 t etter siste dose (11). Dette indikerer at kloramfenikol ikke akkumuleres. En annen eldre studie fra 1979 kunne ikke gjenfinne legemiddelet i urinen (sensitivitet 1 μg/ml) til fem barn første dag etter avsluttet kur (12).

I litteraturen er det angitt at kloramfenikol går over i morsmelk. Ved peroralt inntak er brystbarnets relative dose 3,2-8,5 prosent (2). Ved bruk av øyepreparater med kloramfenikol er dette imidlertid lite interessant siden mor ikke oppnår noen relevant blodkonsentrasjon. Kloramfenikol er dermed ikke tilgjenglig for utskillelse i morsmelk. Det er også verdt å merke seg at nyfødte og spedbarn får forskrevet kloramfenikol øyedråper/øyesalve. Opptaket vil da være over 200 ganger høyere enn når mor bruker øyepreparater med kloramfenikol. Som beskrevet behandles premature systemisk med kloramfenikol ved enkelte alvorlige infeksjoner (10).

Konklusjonen er derfor at kloramfenikol øyedråper/øyesalve trygt kan brukes både under graviditet og ammeperiode. Om det høye forbruket av kloramfenikol i Norge er berettiget, er en annen diskusjon.