TRYGG MEDISIN – FRA PILOT TIL PASIENTSIKKERHET!

Legemiddelbivirkninger er et helseproblem:

• Bivirkninger regnes blant de 10 viktigste årsakene til sykdom og død
• 2 nye bivirkninger oppdages årlig for hvert legemiddel
• 1 av 8 legemidler trekkes fra markedet eller får bruken begrenset pga. bivirkninger
• Inntil 1 av 10 av alle innleggelser på sykehus skyldes bivirkninger
• Bivirkninger forlenger sykehusopphold med 5-10 ekstra dager

Manglende etterlevelse og feil bruk av legemidler truer pasientsikkerheten:

• Minst 20 % av legemidlene brukes feil, på en annen måte enn slik legen hadde tenkt
• 30-50 % av pasienter med kroniske lidelser bruker ikke legemidlene som anbefalt
• 50 % av alle sykehusinnleggelser som skyldes feil legemiddelbruk kunne vært unngått
• Cirka 1000 dødsfall i året skyldes feil bruk av legemidler, ifølge Statens legemiddelverk

Dagens legemidler og legemiddelinformasjonstilbud er utfordrende:

• Nye legemiddelformer, generiske bytte og preparatnavn gjør legemiddelbruk utfordrende
• Pasienttilpasset legemiddelinformasjon er mangelvare
• Helsepersonell vet ikke hva pasienter lurer på, og informerer om det de selv tror er viktig, ofte på ”feil” tidspunkt
• Økt bruk av reseptfrie legemidler og flere pasienter med kronisk sykdommer vil øke behovet for god og tilpasset legemiddelinformasjon

Et godt pasientforløp stiller krav til at pasienter og pårørende får økt kunnskap og forståelse av legemiddelbehandling

RELIS (regionale legemiddelinformasjonssentre) har utviklet en nettbasert, gratis publikumstjeneste som nå prøves ut i en pilotfase fra høsten 2014:

Tjenesten drives av Regionale Legemiddelinformasjonssentre (RELIS) ved Universitetssykehusene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Svarene gis av erfarne leger og farmasøyter og svarene er tilpasset brukergruppen.

I samråd med helsevesenet gir vi informasjon om medisiner til privatpersoner. Slik kan de få bedre kunnskap om sine medisiner. Vi tror at økt kunnskap gir bedre forståelse og trygghet i behandlingen.

Tjenesten er av kapasitetshensyn foreløpig lite markedsført. Henvendelsene behandles konfidensielt og personidentifiserbare opplysninger fjernes. Faglige problemstillinger med svar lagres og hyppig problemstillinger kan identifiseres. Dette kan brukes til å utforme målrettet legemiddelinformasjon. Tjenesten har konsesjon fra Datatilsynet. Vi garanterer svar innen 2 dager.

Eksempler på spørsmål fra pilotfasen:

Calcigran

«Spørsmål: Hei! Jeg skal starte på Calcigran Forte tabletter mot forebygging av benskjørhet. Jeg syns tablettene smaker fælt og brekker meg stadig ved tygging eller suging. Gjør det noe om jeg da svelger tabletten? Har det noe å si for opptaket?»

«Svar: Du kan svelge Calcigran forte tabletter. Imidlertid er de ganske store, så du må nok dele de før de kan svelges. At du svelger tablettene har ikke noe å si for opptaket, men det er veldig viktig at du inntar de med rikelig vann, slik at virkestoffet ikke blir liggende i spiserøret (da mister du en del av effekten).»

Paroxetin og Seroxat

«Spørsmål: Hva er forskjellen på Paroxetin og Seroxat?Fikk Seroxat på apoteket, men legen hadde skrevet ut Paroxetin på blå resept. Tør ikke ta Seroxat. Hva er forskjellen? Skal ta 60 mg hver morgen. Men tar ikke den, da det sikkert er noe annet?????»

«Svar: Hei, Paroxetin og Seroxat er bare ulike navn på den samme medisinen laget av ulike produsenter. Begge inneholder paroksetin. Apotekene har ulike varer på lager og det kan også være ulike priser som har betydning for hva du får utlevert på apoteket, uten å måtte betale ekstra. Du kan dermed trygt bruke Seroxat som du har fått utlevert fra apoteket.»

Vårt forslag til bedre pasientsikkerhet er å integrere Trygg Medisin i relevante elektroniske verktøy i helsesektoren og i det offentlige

Tilbudet er ment å være komplementært til legemiddelinformasjon gitt av helsepersonell i sykehus, allmennpraksis og apotek. Helsepersonell kan henvise pasienter til tjenesten ved tidsnød eller når andre forhold gjør at tilpasset legemiddelinformasjon ikke kan formidles.

Vi representerer en produsentuavhengig kilde som ikke skal intervenere i lege-pasientforholdet, men har som formål å øke etterlevelse av legemiddelbehandling basert på trygghet gjennom kunnskap.

Vi trenger 50 millioner:

Det forskrives i dag 40 millioner resepter til vel 3,7 millioner brukere i Norge. Erfaring fra Trygg Mammamedisin (www.tryggmammamedisin.no) er at vel 60 000 gravide genererer ca. 2000 spørsmål (3,3 %) om legemidler ved graviditet og amming per år. For Trygg Medisin vil 3,3 % av 3, 7 millioner brukere tilsvare 122 100 spørsmål. Hvert spørsmål vil ta ca. 30 min å besvare, og kreve 36 årsverk (1700 timer/år). For å utvide tjenesten med egnede lokaler og infrastruktur har vi behov for 14 millioner i tillegg til 36 for å dekke årsverkene.

For 50 millioner kan vi:

• etablere Trygg Medisin som et nasjonalt tilbud for økt pasientsikkerhet
• sørge for at tjenesten har kapasitet og gir raske svar, når pasienten trenger det
• utvide tilbudet med chat og telefontjeneste
• integrere løsningen som en hjelpefunksjon i hele pasientforløpet
• gjøre tjenesten til en ressurs for helsepersonell i allmennpraksis, sykehus og apotek
• systematisere spørsmål og identifisere «problemområder» innen legemiddelbruk
• utvikle og oppdatere informasjonsmateriell på hyppig stilte spørsmål

Gevinsten med tiltaket (basert på dagens kunnskap om legemiddelbivirkninger og legemiddelfeil) vil være bedre pasientsikkerhet og helse. Aktiv innhenting av relevant informasjon gir økt eierskap, og setter pasienten bedre i stand til å ta ansvar og valg i forhold til egen legemiddelbehandling.

Tiltaket kunne gjennomføres i helse- og omsorgstjenesten i Norge