NAION (nonartrerittisk iskemisk optikusnevropati) er i utgangspunktet en sjelden tilstand, som rammer mellom 2-10 av 100 000 personer per år (1, 2). Øyesykdommen oppstår som følge av redusert blodforsyning til synsnerven, og fører typisk til akutt, smertefritt og ensidig synstap, som i alvorlige tilfeller kan medføre permanent blindhet (1, 2). De fleste tilfeller med NAION oppstår tilsynelatende spontant hos eldre personer med vaskulære risikofaktorer, som diabetes og hypertensjon (3, 4).

Semaglutid og NAION

Mistanken om en assosiasjon mellom bruk av den glukagonliknende peptid-1-reseptoragonisten (GLP1RA) semaglutid og NAION ble første gang løftet i en observasjonsstudie fra én enkelt øyeklinikk, publisert sommeren 2024 (2). Denne studien ble også omtalt i nyhetsbildet (5). Både forfatterne av studien og representanter fra legemiddelmyndighetene understreket da at det var behov for mer data før en eventuelt kunne konkludere om årsakssammenheng (1, 5).

Etter å ha gått gjennom alle tilgjengelige data, inkludert prekliniske og kliniske studier, bivirkningsmeldinger og medisinsk litteratur, konkluderte europeiske legemiddelmyndigheters komité for legemiddelsikkerhet (PRAC) med at funnene pekte i retning av en beskjeden økning i relativ risiko for NAION (6-8).

Den absolutte risikoøkningen for NAION ved bruk av semaglutid vurderes som lav (7, 9). En dansk-norsk registerstudie fant at dersom 10 000 diabetespasienter bruker semaglutid i ett år, gir dette 1,4 ekstra tilfeller av NAION (9).

Mekanismen bak semaglutid-indusert NAION er foreløpig ukjent. GLP-1-reseptor er imidlertid uttrykt på synsnerven hos mennesker, og økt sympatisk aktivitet og endret perfusjon av synsnervepapillen indusert av semaglutid har vært foreslått som potensiell mekanisme (2). Det har også vært spekulert i om raske endringer i glukosenivå kan ha betydning, snarere enn en direkte toksisk legemiddeleffekt (10, 11).

I skrivende stund er foreløpig ikke produktinformasjonen til noen av semaglutid-preparatene oppdatert, men det vil tilkomme informasjon om NAION som en svært sjelden bivirkning (kan oppstå hos opptil 1 av 10 000 pasienter) i både pakningsvedlegget og preparatomtalen (5). Videre er det anbefalt at pasienter som opplever plutselig synstap eller rask forverring av synet, straks bør kontakte lege. Ved bekreftet NAION skal behandlingen med semaglutid avbrytes (5, 6).

Noen fagmiljø påpeker viktigheten av å se på eventuell økt risiko for NAION i lys av den generelle nytte-risikovurderingen ved bruk av GLP1RA. Synskomplikasjoner som følge av diabetes kan potensielt reduseres, og i tillegg vil den kardiovaskulære nytteverdien ved forskriving til de riktige pasientgruppene overordnet sett langt oppveie for en eventuelt økt risiko for NAION. Samtidig kan utstrakt forskrivning av GLP1RA for vektreduksjon hos moderat overvektige pasienter med lav kardiovaskulær risiko, gi økning i sjeldne, men alvorlige bivirkninger (12).

Hva med de andre GLP1RA?

I tillegg til Ozempic og Rybelsus til behandling av utilstrekkelig kontrollert diabetes type 2 og Wegovy til behandling av overvekt/fedme, er det også markedsført to andre, rene GLP1RA i Norge – liraglutid og dulaglutid. Liraglutid har vært lengst på markedet, først under handelsnavnet Victoza mot diabetes type 2 og senere også under handelsnavnet Saxenda mot overvekt/fedme (13). Dulaglutid (Trulicity) er kun markedsført til bruk mot diabetes type 2 (13).

I tillegg kommer den kombinerte gastrisk inhibitorisk polypeptid (GIP)/GLP-1-reseptoragonisten tirzepatid (Mounjaro), som brukes både i behandling av diabetes type 2 og for vektkontroll (13).

Om NAION kan være en gruppeeffekt av legemidler som virker på GLP-1-reseptorer er uavklart, og datagrunnlaget er fremdeles størst for semaglutid. Det har vært antydet økt risiko for NAION også ved bruk av andre GLP1RA, men dokumentasjonen er begrenset og noe motstridende (14-16). For liraglutid, dulaglutid og tirzepatid finnes det foreløpig ingen offisiell anerkjennelse av NAION som bivirkning.

At informasjon om NAION nå anbefales inkludert i preparatomtalene til semaglutid betyr ikke nødvendigvis at eventuell risiko for NAION reelt sett er høyere for semaglutid enn andre GLP1RA. Datagrunnlaget er foreløpig for lite til å kunne si noe om eventuelle forskjeller i risiko, og flere og større studier er nødvendig, også for å kartlegge betydningen av indikasjon og grunnsykdom på den eventuelt økte risikoen for NAION.

Meld på mistanke – bivirkningsmeldinger fra Norge er viktige

Selv om mistanken om NAION etter bruk av semaglutid først ble løftet i en observasjonsstudie, er det oftest bivirkningsmeldinger fra vanlig klinisk bruk av legemidlene som utgjør de tidligste signalene om nye bivirkninger eller andre risikomomenter. Disse legger grunnlaget for videre utredninger og utgjør i mange tilfeller hovedvekten av data i analysene og vurderingene om potensiell risiko ved legemiddelbruk. Anonymiserte bivirkningsmeldinger fra Norge inngår også i disse analysene.

Et eksempel for GLP1RA, som har opphav i bivirkningsmeldinger, er advarselen om risikoen for aspirasjonspneumoni i forbindelse med narkose, som ble inkludert i produktinformasjonen i fjor (17).

Selvmordstanker og selvskading ved bruk av GLP1RA var også identifisert som et signal på bakgrunn av bivirkningsmeldinger. Etter en gjennomgang av tilgjengelige data, konkluderte PRAC i april 2024 med at dokumentasjonen så langt ikke støtter en  årsakssammenheng, men produsentene er likevel forpliktet til å følge med på denne typen bivirkninger fremover, da det er identifisert som en mulig sikkerhetsrisiko (18).

Det er derfor viktig at helsepersonell fortsetter å melde ved mistanke om nye og uventede bivirkninger av GLP1RA og andre legemidler. Dersom det blir mange nok enkeltrapporter og/eller når mistanken i disse er godt underbygget, eksempelvis gjennom godt beskrevne tilfeller fra helsepersonell, vil dette kunne bidra til at en raskere og med mer sikkerhet kan slå fast eventuelle årsakssammenhenger.

Nysgjerrig på bivirkninger av GLP1RA?

På RELIS Sør-Øst sitt kurs fredag 19. september 2025, kommer en oppsummering hva vi vet om bivirkningsbildet for GLP1RA så langt.