Fakta om serotonergt syndrom
Serotonergt syndrom kan forekomme ved terapeutiske doser, men forekommer oftest ved overdosering eller kombinasjonsbehandling med flere legemidler/preparater som øker mengden serotonin i synapsene i sentralnervesystemet. Serotoninnivåene må øke betydelig, i størrelsesorden 10-50 ganger, for at serotonergt syndrom skal oppstå. Det er graden av stimulering av 5-HT2A-reseptoren, som medierer symptomene.

Vanligste symptomer
Symptomene oppstår vanligvis relativt raskt etter behandlingsstart eller doseøkning og inkluderer symptomer som:

• Nevromuskulær overaktivitet: muskelrykninger, hyperrefleksi, nystagmus, skjelvinger og muskelstivhet.
• Overaktivitet i det autonome nervesystemet: kraftig svette, høy feber, hjertebank og rask pust.
• Endret mental status: agitasjon, forvirring og delir.

Utløsende faktorer
Serotonergt syndrom kan oppstå ved bruk av:

Legemidler som hemmer reopptak av serotonin fra synapsene
Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI), trisykliske antidepressiva (TCA), tramadol, petidin, johannesurt

Legemidler som øker utskillelsen av serotonin fra det presynaptiske nevronet og ut i synapsen
Sentralstimulerende legemidler som amfetaminer og metylfenidat og rusmidler som metamfetamin

Legemidler som hemmer enzymet monoamin oksidase (MAO), som bryter ned serotonin
Irreversible, ikke-selektive MAO-hemmere, samt selektive MAO-A eller MAO-B-hemmere og linezolid.

Risikoen øker dersom man bruker flere slike legemidler samtidig, eller dersom man bruker legemidler som interagerer med og øker eksponeringen for noen av legemidlene som kan forårsake serotonergt syndrom, som for eksempel kombinasjon av terbinafin eller bupropion (CYP2D6-hemmere) og tramadol. Triptaner virker ved å stimulere 5-HT1-reseptorer og påvirker ikke 5-HT2A-reseptoren. Triptaner øker derfor ikke risiko for serotonergt syndrom.

Behandling av serotonergt syndrom
Ved milde former for serotonergt syndrom er seponering av det eller de utløsende midlene tilstrekkelig. I alvorlige tilfeller er sykehusinnleggelse og behandling av de symptomene som oppstår nødvendig. Dette kan inkludere nedkjøling av pasienten, bruk av perifere nevromuskulære blokkere for å gi muskelparalyse, respiratorbehandling, samt behandling av den autonome instabiliteten, for eksempel med blodtrykkssenkende behandling ved høyt blodtrykk. Siden den høye kroppstemperaturen skyldes økt muskelaktivitet og ikke en direkte påvirkning på temperaturreguleringssenteret, har febernedsettende midler liten effekt. Prognosen er god hvis det ikke har oppstått sekundære komplikasjoner som for eksempel rabdomyolyse eller nyresvikt. Alvorlig serotonergt syndrom kan være fatalt dersom det ikke behandles.

Hvordan kan farmasøyter bidra?

• Bruk interaksjonsdatabaser og gjør forskrivende lege oppmerksom ved bruk av flere legemidler som kan forårsake serotonergt syndrom
• Risikoen for å utvikle serotonergt syndrom er klart størst i forbindelse med oppstart eller doseøkning, spesielt ved oppstart av legemiddel nummer to
• Hvis en legemiddelkombinasjon har vært brukt over lengre tid uten at det har skapt noen problemer for pasienten, er det neppe noen grunn til å seponere