Erektil dysfunksjon
Erektil dysfunksjon (ED), det vil si manglende evne til konsekvent eller tilbakevendende å oppnå eller opprettholde tilstrekkelig ereksjon for gjennomføring av samleie, er det vanligste seksuelle problemet hos menn. I tillegg til alder, er de beste prediktorene for erektil dysfunksjon diabetes mellitus, hypertensjon, fedme, dyslipidemi, kardiovaskulær sykdom, røyking og legemiddelbruk (1).

Statiner og erektil dysfunksjon
Statiner blir ofte foreskrevet til pasienter der ED er særlig vanlig, blant annet hos eldre menn med komorbiditet som diabetes og aterosklerotisk sykdom (2).

Det foreligger imidlertid motstridende dokumentasjon om statiners rolle i mannlig gonadal og seksuell funksjon. På den ene siden har studier vist en gunstig effekt, særlig for ED. Statiner bedrer endoteldysfunksjon og øker biotilgjengeligheten av nitrogenoksid, noe som kan bedre ED. I tillegg har statiner antiinflammatoriske egenskaper som kan gi redusert risiko for benign prostatahypertrofi (BPH). Studier har også vist en assosiasjon mellom hyperlipidemi og økt risiko for seksuell dysfunksjon, noe som forklares av endoteldysfunksjon og inflammasjon. Enkelte forfattere påpeker i den sammenheng at ED gjerne observeres forut for hjerte- og karsykdom og kan tjene som et tidlig tegn på sykdomsprogresjon. På den andre siden har andre studier assosiert statiner med seksuell dysfunksjon inkludert ED, lavere testosteronnivå og nedsatt libido (2-3). På bakgrunn av den begrensede og motstridende dokumentasjonen har enkelte større metaanalyser og kohorter blitt publisert de siste årene. Noen av disse gjennomgås kort under.

I en nylig publisert retrospektiv kohorte-studie ble risikoen for gonandal eller seksuell dysfunksjon hos 3302 statinbrukere sammenlignet med 3302 matchede ikke-brukere. Pasientinformasjon ble samlet fra et helseregister som blant annet inneholdt journaler, laboratorieprøver og apotekdata. De vanligste forskrevne statinene var simvastatin (71,4 %), atorvastain (23,9 %), pravastatin (3 %) og rosuvastatin (1,5 %), og gjennomsnittlig kumulativ bruk av statin var 6,08 år. Analyser viste at statin-bruk ikke var signifikant assosiert med verken økt eller redusert risiko for BPH, ED, ufruktbarhet, testikkel dysfunksjon eller psykoseksuell dysfunksjon. Det ble ikke undersøkt om det var forskjeller mellom statinene med hensyn på ED. Dette er den første store kohorten som har undersøkt risikoen for seksuell dysfunksjon hos menn i relasjon til statinbruk. Studien har imidlertid en del begrensninger knyttet til studiedesign, og forfatterne påpeker at større studier med prospektiv design kan være nødvendig for å avdekke risiko for seksuell dysfunksjon hos statinbrukere hvis slik risiko faktisk eksisterer (2).

Konklusjonen i to nylig publiserte meta-analyser var at statiner forårsaker en klinisk relevant forbedring av ED (3-4). Heller ikke i disse ble det forsøkt å finne forskjell mellom statinene med hensyn til ED. Det kan også nevnes at i flere studier har statiner vært forsøkt som behandling av ED. Cui og medarbeidere har nylig publisert en meta-analyse av slike RTC studier, og fant indikasjon på at statiner (+/- sildenafil) kan forbedre ED sammenlignet med placebo (+/- sildenafil) (5).

Oppsummering

• Statiner blir ofte foreskrevet til pasienter der erektil dysfunksjon er særlig vanlig.
• Studier har vist både beskyttende effekt mot og økt risiko for erektil dysfunksjon.
• Tilgjengelig dokumentasjon gir ikke grunnlag for å skille mellom statinene med tanke på risiko for erektil dysfunksjon.
• Prøveseponering av statinet kan forsøkes for å avdekke en eventuell årsakssammenheng mellom statinbruk og pasientens erektile dysfunksjon. Tilbakevendende symptomer ved reintroduksjon av statinet vil ytterligere styrke årsakssammenhengen.
• Det bør også vurderes om ED kan være et tidlig tegn på sykdomsprogresjon.