Et legemiddel må ha gyldig markedføringstillatelse fra Statens legemiddelverk for å kunne selges i Norge. Dette sikrer forbrukeren en god og forsvarlig bruk av legemidler. Dersom man vil importere legemidler til Norge må legemidlet være reseptfritt og godkjent i Norge. Statens legemiddelverk har eksempelliste over legemiddelsubstanser. Produkter som markedsføres med påstander om medisinsk effekt regnes som legemidler ved spørsmål om privat import. Henvendelser angående humant veksthormon (somatropin) som ”anti-aldringslegemiddel” er et eksempel. Spørsmålet tar utgangspunkt i reklame for forskjellige produkter hvor det påstås at de kan stimulere hypofysens egen produksjon av somatropin (humant veksthormon). Videre finnes flere nettsider og debattsider innen kroppsbyggermiljøene som har hatt særskilt fokus på somatropin som et anabolt preparat. Import av somatropin (humant veksthormon) er ulovlig og administrering kan kun foretas på medisinsk indikasjon. Somatropin brukes i spesialisthelsetjenesten av endokrinologer ved veksthormoninsensitivitetssyndromer, for eksempel Larons syndrom som er en arvelig sykdom med alvorlig veksthemming eller ved Turners syndrom. Videre brukes somatropin i noen tilfeller av alvorlig veksthormonmangel som forekommer ved veksthormonmangelsyndrom. Syndromet forekommer ved defekter i hypofysen eller hypotalamus. Dette vil ofte sammenfalle med redusert TSH, ACTH og gonadotropiner.

For direkte påvisning av redusert veksthormonnivåer i kroppen anbefales kontakt med lege og hormonlaboratorium.

Regulering av veksthormongenet foregår ved hjelp av en kompleks hormonell styring og en eventuell ikke-medisinsk bruk av medikamentet vil virke inn i disse svært komplekse fysiologiske prosessene. Veksthormon stimulerer leversyntese og sekresjon av insulinlignende vekstfaktor, som er en potent vekstfaktor.

Bruk av somatropin har vært knyttet til en rekke bivirkninger hos sunne brukere, blant annet karpaltunnelsyndrom, hevelser i armer og ben, ledd og muskelsmerter, og hos menn vekst av brystene (gynekomasti) samt fare for økt intrakranielt trykk (3,4). Veksthormon brukt i anti-aldringsøyemed baseres på at GH og IGF-1 nivåene synker ved økende alder. Det er en naturlig reduksjon av humant veksthormon i løpet av livet og dette må sees som ledd en naturlig fysiologisk aldringsprosess. Hos eldre friske pasienter har man sett en reduksjon i fettmasse og økt muskelmasse, likevel er disse potensielt positive forandringene overskygget av de bivirkningene man har sett, som bløtdelsødemer, artralgier, karpaltunnelsyndrom og glukoseintoleranse. Behandling med veksthormontilskudd til eldre med lave veksthormonnivåer er ikke anbefalt i amerikansk litteratur (5,6). En artikkel i The New England Journal of Medicine konkluderer med at veksthormonterapi ikke reverserer aldring (7).

Patologiske forandringer i veksthormonnivåer kan sees ved traumatiske hjerneskader eller f.eks subaraknoidalblødninger.

Det understrekes at veksthormon/somatropin gjennom insulinlignende vekstfaktor har direkte påvirkning på cellenes vekstsyklus. Dette gjør somatropin til et svært potent preparat på målceller. Det foreligger klare retningslinjer og advarsler fra amerikanske Endocrine Society for bruk ved veksthormonmangel. Ved bruk av veksthormon skal man monitorere tyroidea og binyrefunksjonen. Diabetikere må justere sine antidiabetikadoser. I flere studier og artikler advares det tydelig mot faren for utvikling av maligne tilstander (8). I en kohortestudie med 99 individer med GHRD (veksthormon reseptor reduksjon) ser man en reduksjon i forekomst av kreft og diabetes (9).

På bakgrunn av de evidensbaserte studier og artikler som er gjennomgått, anbefales det å kontinuere den restriktive bruk av veksthormon (somatropin), dvs. kun bruk ved medisinsk patologiske tilstander.