Budskap
• Medikamentplasterbruk under MR må vurderes for hvert enkelt tilfelle.
• MR gir generelt temperaturøkning i medikamentplasteret og hos pasienten, noe som kan påvirke henholdsvis legemiddelfrigjøring og systemisk absorpsjon.
• De absolutte endringene avhenger av legemidlet og plasterkomposisjon.
• Medikamentplaster med metall kan gi lokale brannskader i MR og bør ikke brukes ved MR-undersøkelse.

Kort om MR-undersøkelse
MR-undersøkelse, er en radiologisk bildeframstilling av kroppens indre organer og strukturer. I motsetning til røntgen eller CT (computer tomografi) benytter MR seg ikke av røntgenstråler eller ioniserende stråling, men av en kraftig magnet og lavenergi radiobølger til å måle relativt vanninnhold i ulike vev (1).

Temperaturforandringer
Under en MR-undersøkelse kan eksponeringen fra radiofrekvensenergien øke kjernekroppstemperaturen hos pasienten med 1 °C, og temperaturer rundt 40 °C i perifere ekstremiteter er ikke uvanlig (2). Med økt kroppstemperatur forandres blodstrømmen, vasodilatasjon og hudperfusjonen lokalt der medikamentplastret er administrert, noe som kan medføre økt systemisk absorpsjon (3). Temperaturøkningen i enkelte medikamentplastre under MR kan også forstyrre legemiddelfrigjøringen fra plasteret (4). I tillegg kan materialet i plastermembranen degraderes ved varme. Dette kan føre til en dose dumping der alt legemiddel blir frigjort fra formuleringen på en gang istedenfor gradvis. I kombinasjon med mulig økt hudperfusjon på administrasjonsstedet forårsaket av generell temperaturøkning i MR, kan dette gi en alvorlig overdose. Den absolutte endringen i legemiddelfrigjøringen fra plastret og systemisk absorpsjon er dermed avhengig av både legemidlet og plasterkomposisjon (3).

Hva er transdermale medikamentplastre?
Transdermale medikamentplastre er selvforsynte doseringsutstyr som leverer et legemiddel systemisk via transdermal absorpsjon. Typisk for slike medikamentplastre er at de består av minst fire lag; membran, legemiddel-reservoar, limflate og beskyttelseslag (4).

Medikamentplaster i MR gir brannskader?
Noen transdermale medikamentplastre inneholder aluminium eller annet metall (som jern og sølv). Medikamentplaster som inneholder slike stoffer kan forårsake brannskader ved en MR-undersøkelse (2, 5). Så langt tilbake som i år 2000 ga Food and Drug Administration (FDA) en generell anbefaling om å fjerne alle medikamentplastre før MR-undersøkelse (6). Som følge av den overnevnte anbefaling fra FDA, har flere produsenter i dag endret plasterkomponenter i flere av deres produkter for å gjøre plasteret egnet for MR-undersøkelser (2).

Fjerning av medikamentplaster før MR kan gi terapisvikt
Praktisk sett er nok den enkleste tilnærmingen å fjerne medikamentplasteret før MR-undersøkelsen, da dette vil fjerne risikoen for brannskade. Imidlertid er det også et moment at en MR-undersøkelse kan ta alt fra 10 minutter til over 2 timer (2). Fjerning av et medikamentplaster øker risikoen for terapisvikt, spesielt hvis det ikke finnes andre formuleringer av legemidlet pasienten kan ta under langvarige MR-undersøkelser. Dersom plasteret fjernes, finnes det ikke en strategi som er dekkende for alle tilfeller, men vurdering av indikasjonen for plasteret og pasientens kliniske situasjon bør vektlegges. Generelt mener vi dette bør avklares med pasienten og pasientens lege på forhånd. Skulle pasienten bli informert om at plasteret muligens må fjernes under undersøkelsen, kan pasienten medbringe nytt plaster til etter MR-undersøkelsen.

Oversikt over bestanddeler i medikamentplastre
En generell oversikt over alle tilgjengelige medikamentplastre i Norge og deres bestanddeler er vanskelig å oppdrive. En amerikansk database, MRIsafety.com (7), kan brukes til å søke opp medisinske implantater og utstyr for å gi en pekepinn på om det er trygt under MR. Ved litteratursøk i PubMed har vi identifisert en oversiktsartikkel som presenterer ulike medikamentplastre, metallinnhold og forslag til readministrering etter MR-undersøkelse (8). Forfattergruppen har kun fokusert på preparater i det amerikanske markedet (8). Informasjonen i oversiktsartikkelen er derfor ikke direkte overførbar til medikamentplastre tilgjengelige i Norge, da samme virkestoff kan ha ulike materialer i plasteret på tvers av markeder. RELIS har derfor laget en oversikt over metallinnhold på ulike medikamentplastre basert på den informasjonen som er oppgitt i norsk SPC (se tabell 1).

Tabell 1: Metallkomponenter i transdermale medikamentplastre med markedsføringstillatelser i Norge per i dag, og om magnetresonans er nevnt i preparatomtalen (9).

MR, magnetresonans; MT, markedsføringstillatelse.
*Har ikke markedsføringstillatelse i Norge, men er tilgjengelig på grunn av legemiddelmangel.

Som tabell 1 viser, finnes metall i nesten halvparten (11 av 25) av alle medikamentplastre markedsført i Norge. Aluminium er det metallet som er mest vanlig (10 av 11), men det finnes også medikamentplastre med jern (2 av 11). Blant medikamentplastre som inneholder metall er det et fåtall (4 av 11) som angir en advarsel mot MR-undersøkelser ifølge SPC (9i, o, t, u). Det kan allikevel være grunnlag for å unngå bruk av alle medikamentplastre som inneholder metall under en MR-undersøkelse basert på faren for brannskader.

For noen av preparatene (østradiol-preparatene) i tabell 1 var det ikke mulig å oppdrive norsk SPC. Det er derfor ikke mulig å uttale seg om de kan brukes i forbindelse med MR, og vi anbefaler å konferere direkte med produsenten for disse preparatene.

For de øvrige preparatene uten metall, fant vi i SPC ingen advarsler mot bruk under MR. Selv om plasteret ikke inneholder metall, vurderer vi at temperaturøkning i pasienten kan forandre den systemiske absorpsjonen. Dette er relevant for blant annet buprenorfin og fentanyl, hvor SPC spesifiserer at økt hudtemperatur kan øke transdermal absorpsjon (9a-c, 9f-h). Dette kan derfor være et viktig moment for andre transdermale medikamentplastre uten metall også.

Konklusjon
Vi vurderer generelt at fjerning av medikamentplaster før MR-undersøkelse synes å være det sikreste, ved mindre produsenten eksplisitt angir noe annet i preparatomtalen. Ved fjerning av plaster kan det være hensiktsmessig å administrere legemidlet via andre formuleringer for å unngå utilfredsstillende terapi ved lange MR-undersøkelser, men dette må vurderes spesifikt opp mot indikasjon og pasientens kliniske situasjon. Kortvarig opphold og administrering av nytt plaster etter undersøkelse kan også være et alternativ, men dette må vurderes individuelt.

MR og dens påvirkning på legemiddelfrigjøring fra medikamentplasteret og transdermal absorpsjon avhenger av legemidlet og plasterkomposisjon. Vi anbefaler å konsultere produsenten direkte ved spørsmål om et spesifikt medikamentplaster er egnet for MR. Bemerk også at vurderingen vil endre seg dersom produsenten velger å endre på plasterkomposisjonen i fremtiden.