En produsent av rosenrotpreparater kritiserer RELIS’ tidligere artikkel om rosenrot i et brev til redaktøren. RELIS imøtegår kritikken og opprettholder sin konklusjon om at det ikke er grunn til å anbefale rosenrotmidler for noen.
Artiklene i spalten Legemidler i praksis er i hovedsak bestilt. Det er fra Tidsskriftets redaksjon angitt at manuskriptet samlet skal være på inntil 1 700 ord og at litteraturlisten bare helt unntaksvis skal overskride ti referanser. Dette innbærer at ikke alle leste artikler er referert. Spaltens format inviterer ikke til utdypende begrunnelser for valg og bortvelgelse av referanser. Omtalen av rosenrot i Naturmiddelguiden hos Prevent/Midelfart har til sammenlikning ikke referanser overhodet (1).
Kvaliteten på studiene som er gjort på rosenrot, er gjennomgående kritikkverdige hva gjelder metodologi, uavhengig av om tittelen inneholder ord som «randomisert» og «placebokontrollert». Artiklene Lindseth nevner, er bygd på små studier med vage konklusjoner, delvis i favør av at rosenrot har effekt. Lindseth hevder at dersom en formell metaanalyse hadde vært foretatt, kunne inklusjon av de to nevnte artikler ha endret vår konklusjon. Ingen av de studiene vi allerede har referert, eller disse to, er imidlertid sammenliknbare med tanke på studiepopulasjoner, endepunkter eller statistiske metoder. Selv om forfattere konkluderer positivt i sine artikler, er det ikke nødvendigvis alltid grunnlag for det. Det er velkjent at blant annet økonomiske interessekonflikter kan innvirke på studieresultater og konklusjoner (2). Vi finner det betimelig å understreke at innlegget kommer fra en ansatt i en bedrift som selger rosenrotpreparater.
Vi benytter ikke forskjellene mellom gruppene i studien til Shevtsov og medarbeidere som argument for manglende effekt av rosenrot, men, som det eksplisitt står i vår artikkel: «Dette kan tyde på at andre faktorer enn de rent farmakologiske kan ha spilt inn» (3). Intervensjon i seg selv, for eksempel bruk av placebo, har ofte målbare effekter.
Vi står for utvalget av referanser som ble inkludert i litteraturlisten i vår artikkel (3). I nyere oversiktsartikler (4) og oppdaterte monografier (5, 6) er for øvrig konklusjonen den samme som hos oss: Det er ingen grunn til å anbefale inntak av rosenrotmidler for noen.