På det norske markedet finnes tre platinaforbindelser: Cisplatin, karboplatin og oksaliplatin. For cisplatin er kumulativ nyretoksisitet en kjent og vanlig bivirkning som opptrer hos ca. 28-36% av pasientene, hvorfor preventive tiltak i form av hydrering er standard behandling. Karboplatin har et relativt lavere nyretoksisk potensial, men også her er nyrepåvirkning en kjent bivirkning som krever spesiell oppmerksomhet hos pasienter som i utgangspunktet har en redusert nyrefunksjon, eller tidligere er behandlet med cisplatin og/eller andre nyretoksiske legemidler. Oksaliplatin har lenge blitt oppfattet til ikke å ha nyretoksisk potensial, men flere publiserte kasuistikker og spontant rapporterte bivirkninger tilsier at man også for oksaliplatin skal være oppmerksom på muligheten for slike bivirkninger.

 

RELIS har nylig mottatt en bivirkningmelding som omhandler disemminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og nyresvikt hos en pasient behandlet med oksaliplatin og 5-fluorouracil (5FU) for colorectal cancer, hvor følgende vurdering ble gitt:

I de godkjente norske preparatomtalene (SPC) for oksaliplatin angis at akutt tubulær interstitiell nefropati som leder til akutt nyresvikt er rapportert. Trombocytopenier, også immunallergiske, er nevnt, men intravaskulære koagulopatier er ikke spesielt omtalt (1).

Ved søk i medisinske litteraturdatabaser (Medline, EMbase) finner vi flere kasusbeskrivelser som i det vesentlige samsvarer med aktuelt hendelsesforløp (2-5).

Pinotti og Martinelli beskriver en 57 år gammel mann som ett år tidligere hadde fått 16 sykluser oksaliplatin (85 mg/m2 hver 2. uke), 5FU og folinsyre (de Gramont), men på grunn av sykdomsprogresjon mottok ett nytt behandligsforsøk med oksaliplatin gitt dag 1 og 15 i en 28-dagers syklus. Under tredje infusjon av oksaliplatin fikk pasienten abdominalsmerter og feber (>39 grader Celcius), og noen timer senere makroskopisk hematuri. Pre- og postrenale årsaker ble utelukket og biopsi samsvarte med akutt tubulær nekrose grunnet toksisk skade. Nyrefunksjonen ble fullstendig gjenvunnet etter tre måneder. Forfatterne foreslår at kumulativ dose oksaliplatin kan være årsak til nyreskaden (2).

Ulusakarya og medarbeidere beskriver en 47 år gammel mann som minutter etter start av 12. syklus med oxaliplatininfusjon fikk abdominalsmerter og feber (39 grader Celcius), og noen timer senere makroskopisk hematuri. Pasienten ble innlagt med intravaskulær hemolytisk reaksjon og i de påfølgende dagene økte serumkreatininverdiene til 359 mikromol/L parallelt med reduksjon i urinvolum. Pasienten gjennomgikk hemodialyse i syv dager, og to uker etter hendelsen var nyrefunksjonen gjenvunnet. Oksaliplatin ble vurdert å være årsak til den hemolytiske reaksjonen og den akutte tubulære nekrosen. Forfatterne angir at kumulativ dose oksaliplatin synes å være den eneste kjente faktoren forbundet med økt risiko for hemolytisk reaksjon, og mener at nyresvikten sannsynligvis er relatert til intravaskulær hemolyse komplisert ved akutt tubulær nekrose, men at denne kanskje ikke alltid vil være klinisk merkbar, spesielt om den hemolytiske anemien er mild (3).

I det aktuelle tilfellet var det vanskelig å vurdere hvorvidt pasientens nyresvikt skyldtes en interstitiell nefritt alene, eller om trombotisering av nyrekar som følge av disemminert intravaskulær koagulasjon (DIC) også kunne ha spilt en rolle. Årsakssammenheng mellom legemidlet og bivirkningen ble uansett i henhold til internasjonale retningslinjer vurdert som sannsynlig: En reaksjon, inklusive patologiske laboratorieprøver, som skjer i tidsmessig relasjon til bruk av et legemiddel, og som lite trolig skyldes underliggende sykdom, andre legemidler eller kjemikalier, og som medfører bedring etter seponering. (Krever ikke bekreftelse ved provokasjonsforsøk) (6).

Nyresvikt klassifiseres som en alvorlig legemiddelreaksjon og omfattes derfor av meldeplikten. For å sikre god kjennskap til legemidlenes bivirkningsprofil er det viktig at alvorlige legemiddelreaksjoner meldes selv om disse er kjente.

I henhold til legemiddelforskriftens §10-6 er følgende bivirkninger meldepliktige: Dødelige og livstruende bivirkninger, bivirkninger som har gitt varige alvorlige følger samt nye eller uventede bivirkninger (7). RELIS og Legemiddelverket anser det også som nyttig å få meldinger om: Alle bivirkninger av nye legemidler, alle bivirkninger av legemidler under særlig overvåking, problemer ved seponering av legemidler, reaksjoner på grunn av overdosering eller feilbruk av reseptfrie legemidler, bivirkninger av naturlegemidler og uventede bivirkninger ved generisk bytte.

Mer informasjon om bivirkningsrapportering samt link til overvåkingslisten og meldeskjema er tilgjengelig via www.relis.no/bivirkninger