Monofer injeksjons-/infusjonsvæske (jern(III)isomaltosid 1000) fikk markedsføringstillatelse i juni 2010 og er det nyeste parenterale jernpreparatet på det norske markedet (1). I preparatomtalen er det angitt at mengden kliniske data for preparatet er begrenset, og at omtalte bivirkninger derfor i hovedsak baseres på sikkerhetsdata for andre parenterale jernprodukter. Det er derfor viktig at eventuelle bivirkninger meldes for å øke kunnskap om preparatets bivirkningsprofil.

RELIS har nylig mottatt to bivirkningsmeldinger på Monofer. Disse gjaldt to unge pasienter med Crohns sykdom som fikk en reaksjon i forbindelse med første administerering. Den ene fikk umiddelbart pustebesvær, rødme og angst. Injeksjonen ble avbrutt, og det ble behandlet med hydrokortison og antihistamin. Vedkommende hadde tidligere fått Venofer (jernsukrose) uten å få bivirkninger. I det andre tilfellet ble pasienten kvalm og uvel ca. 5 minutter etter opppstart. Det samme gjentok seg da behandlingen ble gjenopptatt etter en pause på 10 minutter. Begge ble restituert uten ettervirkninger.

Akutte, alvorlige anafylaktoide reaksjoner kan forekomme i forbindelse med tilførsel av parenterale jernpreparater, men de er mindre vanlige (1). Reaksjonene oppstår vanligvis innen få minutter etter start av injeksjonen, mest vanlig i form av pustebesvær og/eller kardiovaskulær kollaps. Dødsfall har vært rapportert. Andre, mindre alvorlige symptomer på akutt overfølsomhet omfatter urtikaria, utslett, kløe, kvalme og skjelvinger. Risikoen for overfølsomhetsreaksjoner er økt hos pasienter med kjent (legemiddel) allergi, og spesielt stor hos pasienter med immunologiske eller inflammatoriske lidelser (2). Injeksjonen må umiddelbart avbrytes hvis det oppstår tegn til en anafylaktoid reaksjon (1).

En ny artikkel, hvor produsenten er medforfatter, sammenligner fysikalsk/kjemiske egenskaper for jern(III)isomaltosid 1000 med andre parenterale jernforbindelser (3). I motsetning til andre parenterale jernforbindelser som har en kjerne av jern omgitt av et karbohydratskall, er jernet i jern(III)isomaltosid 1000 sterkt bundet til karbohydrat i en matriksstruktur. Dette synes å gi en kontrollert og sakte frigjøring av jern med liten risiko for toksisitet av fritt jern.. Forfatterne angir også at jern(III)isomaltosid 1000 har liten immunologisk aktivitet siden isomaltosid er vist å hindre dekstran-induserte anafylaktiske reaksjoner.

RELIS har tidligere undersøkt om det er forskjeller mellom ulike parenterale jernpreparater hva gjelder sikkerhet (4). Kort oppsummert synes anafylaksi/anafylaktoid reaksjon å være sjelden for både lavmolekylært jerndekstran (CosmoFer), jernsukrose (venofer) og jernkarboksymaltose (Ferinject, uregistrert). Eksakt forekomst er ikke kjent, og det er vanskelig å fremheve en av substansene som sikrere enn de andre. Ved søk i Pubmed har vi ikke funnet kliniske studier som sammenligner sikkerhet av jern(III)isomaltosid 1000 med andre parenterale jernpreparater, og det er dermed ikke kjent om bruk av dette preparatet innebærer større eller mindre risiko for anafylaktoid reaksjon enn andre jernpreparater.