Generelle databaser og oppslagsverk

Mange bruker Helsebiblioteket (Helsebiblioteket.no), men kjenner kanskje ikke til alle ressursene som ligger der. På legemiddelfeltet vil vi trekke frem

• Micromedex med Martindale (http://www.micromedexsolutions.com/micromedex2/librarian). Dette er en samling med flere ressurser, blant annet omfattende legemiddelmonografier som i stor grad er basert på amerikanske preparatomtaler. Det omtales også indikasjoner som ikke er godkjent av amerikanske myndigheter (såkalt off-label bruk).
• UpToDate (https://www.uptodate.com/contents/search) inneholder behandlingsanbefalinger med omtale av forskjellige terapialternativer, inkludert sammenlignende vurderinger av bivirkningsrisiko ved forskjellige terapialternativer, blant annet for antipsykotika.
• BMJ Best Practice (https://bestpractice.bmj.com/) utgis av BMJ Publishing Group og har omtale av sykdomstilstander med anbefalinger innen medikamentell behandling, inkludert beskrivelse av behandlingstrinn.

Preparatomtaler og vurderinger fra legemiddelmyndigheter

• Preparatomtaler for legemidler som har markedsføringstillatelse i Norge finnes på nettsidene til Statens legemiddelverk (http://www.legemiddelverket.no/) eller via omtalen i Felleskatalogen. Preparatomtalene (SPC-ene) kan være mer detaljerte enn Felleskatalogtekstene, derfor er disse to teksttypene ikke alltid identiske.
• Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA legger ut detaljerte vurderinger av dokumentasjonen for nye preparater, i tillegg gjøres regelmessige løpende vurderinger etter at preparater er markedsført. Vi viser spesielt til det som heter European public assessment reports (EPAR) https://www.ema.europa.eu/en/medicines

Bivirkninger

Bivirkninger er i varierende grad omtalt i de generelle databasene og i myndighetenes vurderinger. Noen databaser og nettsider fokuserer på spesifikke bivirkninger.

• Felleskatalogen har utviklet et bivirkningssøk som er et søk gjennom Felleskatalogtekstene etter de bivirkninger og legemidler man oppgir (https://www.felleskatalogen.no/medisin/bivirkningssok/). Slike søk gir ikke mer informasjon enn det som ligger i Felleskatalogtekstene.
• Nettstedet CredibleMeds graderer legemidler utfra deres risiko for QT-forlengelse  https://crediblemeds.org. Man må registrere seg som bruker (gratis) for å søke på denne nettsiden. Utgiver er AZCERT, en uavhengig non-profitorganisasjon i Arizona, USA.
• Livertox er en database over legemiddelinduserte leverskader, der man finner en oppsummering av levertoksisiteten for en lang rekke legemidler (http://livertox.nih.gov/). Utgiver er National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases i USA.

Legemiddelinteraksjoner

I tillegg til norske interaksjonsdatabaser som er integrert i FEST, tilbys en lang rekke interaksjonsdatabaser fra myndigheter, samt ideelle og kommersielle aktører. Mange er gode og gir konkrete råd og forklaringer på interaksjonen. Det kan likevel være vanskelig å tolke opplysningene eller fravær av opplysninger. Det er stor forskjell på omfanget av interaksjoner inkludert i hver enkelt interaksjonsdatabase, dvs. antall og alvorlighetsgrad på interaksjoner som tas med. Vær også oppmerksom på at mange interaksjonsdatabaser kun omtaler farmakokinetiske interaksjoner, dvs. opptak, metabolisme og utskillelse av legemidler, mens farmakodynamiske interaksjoner, som for eksempel dobbelforskrivning og additive effekter ikke er tatt med.

• Nettstedet Janusinfo fra Hälso- och sjukvårdsförvaltningen i Region Stockholm (https://janusmed.se/interaktioner) har en god interaksjonsdatabase med omtale av mekanismer.
• UpToDate via Helsebiblioteket inkluderer en interaksjonsdatabase, Lexicomp Drug Interactions (https://www.uptodate.com/drug-interactions/#di-druglist) som er nyttig.
• Micromedex via Helsebiblioteket har også en god interaksjonsdatabase (https://www.micromedexsolutions.com/micromedex2/librarian/).
• Danske Lægemiddelstyrelsen har en interaktionsdatabase som også omfatter farmakodynamiske interaksjoner (http://www.interaktionsdatabasen.dk/)

Graviditet og amming

• RELIS-sentrene i Norge driver tjenesten TryggMammamedisin. På nettsiden tryggmammamedisin.no er det lagt ut generelle tekster om bruk av legemidler ved en del vanlige tilstander hos gravide og ammende kvinner
• Svenske Janusinfo (omtalt under interaksjoner) har gode nettsider om legemidler og bruk ved graviditet (https://janusmed.se/fosterpaverkan) og amming (https://janusmed.se/amning)
• Amerikanske Drugs and Lactation Database (LactMed) utgis av National Institute of Child Health and Human Development. Den inneholder data og vurderinger vedrørende overgang av legemidler til brystmelk. Den finnes på https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ eller via innlogging på Helsebiblioteket.
• UKTIS er en britisk database om bruk av legemidler og graviditet (http://www.uktis.org/) som gir tilgang til oppsummeringer av informasjon også for lesere utenfor Storbritannia. UKTIS har også et nettsted, BUMPS, for pasientinformasjon (https://uktis.org/information-leaflets-for-pregnant-women/)
• Nettsiden MotherToBaby har mye informasjon, inkludert faktaark om en rekke legemidler. MotherToBaby er et nettverk av universiteter og sykehus i USA og Canada. https://mothertobaby.org/

Legemidler til barn

• Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn har utarbeidet preparatomtaler og informasjonsskriv relatert til behandling av barn, inkludert vurdering av doseringsformer, dosering og tilpasning av medikamenter til bruk hos barn (https://www.legemidlertilbarn.no/, https://www.koble.info/

Naturmidler og kosttilskud

Mange pasienter ønsker å ta naturmidler og kosttilskudd sammen med legemidler. Det finnes mange råd på nettet, men også mye misvisende

informasjon blant de gratis kildene.

• Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, NAFKAM (https://nafkam.no) har blant annet informasjonssider om naturmidler
• NAFKAM er koordinator for samarbeidet i gruppen Complementary and Alternative Medicine for Cancer. På deres nettsted https://cam-cancer.org/ finnes informasjon om en rekke behandlinger som kan bli etterspurt av kreftpasienter.
• Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA har lagt ut monografier for plantebaserte legemidler som de har vurdert (https://www.ema.europa.eu/en/medicines, kryss av for Herbal)
• Amerikanske National Center for Complementary and Integrative Health, NCCIH, har en nettside der det blant annet ligger faktaark for en del plantebaserte produkter og vurderinger av alternative behandlingsformer (https://www.nccih.nih.gov/)

Listen representerer et skjønnsmessig utvalg av mye brukte kilder. Den er ikke utfyllende og det finnes helt sikkert mange gode kilder som ikke er med i oversikten. Som ved all bruk av legemiddelinformasjon er det viktig å være klar over at informasjonen ikke kan benyttes ukritisk og at forhold hos pasienten kan gjøre at rådene må tolkes med forsiktighet. Kildene forholder seg til ett og ett legemiddel, og totalrisiko ved f.eks. polyfarmasi bygger i stor grad på ekstrapolering av opplysninger. Internasjonale behandlingsretningslinjer kan i mange tilfeller avvike fra norske terapitradisjoner og det anbefales også å undersøke legemiddelspørsmål i norske behandlingsveiledere der disse finnes.