RELIS bidro nylig med ett innlegg på Legemiddelkonferansen som arrangeres av Legemiddelnettverket i Tromsø kommune. Årets program var bygd rundt oppgavefordeling innen legemiddelhåndtering og innlegget fra RELIS handlet om vurderinger i forbindelse med istandgjøring og utdeling av legemidler. RELIS får ofte spørsmål vedrørende manipulering dersom pasienten ikke kan innta medisinen som angitt i godkjent preparatomtale. I tillegg får vi blant annet spørsmål om holdbarhet, utblanding og oppbevaring av legemidler. Nedenfor følger noen kilder som kan være aktuelle ved vurdering av slike problemstillinger.

Kan tablettene/kapslene knuses eller deles?

Vær generelt oppmerksom på at delestrek på en tablett ikke automatisk betyr at tabletten kan deles i to like store doser. Delestrek er primært beregnet for at pasienten kan dele opp tabletten for å lette svelging. Produsenten vil spesifikt angi informasjon om deling gir to (eller flere) like doser i preparatomtalen (1).

Preparatomtale (SPC) (1): Punkt 4.2 gir informasjon om dosering og administrasjonsmåte. Her kan informasjon om en tablett/kapsel kan knuses eller deles være angitt.

Knuse- og delelisten (2): En liste utarbeidet av Oslo universitetssykehus (OUS). Gir en vurdering av ulike preparater om hvorvidt preparatet er forenelig med knusing/deling basert på både nasjonale og internasjonale kilder. Vær bevisst på at OUS angir at tilhørende retningslinje bekjentgjøres og gjennomgås før listen tas i bruk.

Stöd vid läkemedelshantering (3): En svensk versjon av knuse- og delelisten utgitt av Läkemedelsrådet i Region Skåne.

Forlikelighet med infusjonsvæsker og andre legemidler

I noen tilfeller er det behov for en vurdering om andre væsker kan brukes til utblanding/fortynning av legemidler beregnet for parenteral administrasjon enn hva som er angitt i preparatomtalen. Det kan også være behov for å vurdere om noen legemidler er forlikelig med andre legemidler som skal administreres samtidig. Nedenfor nevnes noen kilder som kan konsulteres.

Blandekort for voksne (4): Utgitt av Oslo universitetssykehus. Oppsummerer en vurdering de har gjort vedrørende ulike løsninger/suspensjoner og deres forenlighet med ulike fortynningsvæsker basert på både nasjonale og internasjonale kilder.

Blandekort for barn (5): Utgitt av Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. Tilsvarer blandekort for voksne, men er forbeholdt barn.

Stabilis (6): En fransk database om stabilitet og kompatibilitet av legemidler. Oversatt til blant annet norsk.

Blandbarhetsdatabasen (7): Utgitt av Västra Götalandsregionen. En svensk database om kompatibilitet av intravenøse legemiddelformuleringer.

Stöd vid läkemedelshantering (3): En svensk versjon av blandekort for voksne utgitt av Läkemedelsrådet i Region Skåne.

Micromedex – IV Compatibility (8): Amerikansk database om kompatibilitet av intravenøse legemiddelformuleringer.

Vær oppmerksom på at kildene noen ganger spesifiser konsentrasjoner. Det kan være nevnt preparater som ikke finnes på det norske markedet og som dermed har andre sammensetninger.

Legemidler og datomerking

Det hender at RELIS blir kontaktet om bruk av legemidler som har gått ut på dato. Prinsipielt mener vi at dette ikke bør forekomme. Vi vil generelt anbefale at helsepersonell forholder seg til de formelle angitte holdbarhetsdatoene. Ansvarlig lege/helsepersonell påtar seg særskilt juridisk ansvar ved bruk av legemidler etter utløpsdato.

Holdbarhet av legemidler etter utløpsdato (9): Utgitt av RELIS. En besvarelse til en fastlege som stilte spørsmål vedrørende holdbarhetsdato på medisiner på legekontoret og om de bør/kan brukes etter holdbarhetsdato med tanke på juridiske hensyn og legemiddelkvalitet.

Haldbarheit, oppbevaring og retur av medisinar (10): Utgitt av Helsenorge. Inneholder generelle råd om oppbevaring av legemidler og risiko forbundet med å bruke legemidler som har gått ut på dato.

Er det farlig å bruke legemidler som har gått ut på dato? (11): Utgitt av tidsskriftet til den norske legeforening. Belyser om begrepet holdbarhet/utløpsdato i forhold til juridiske hensyn og legemiddelkvalitet.

Drug Expiration Dates – Are Expired Drugs Still Safe to Take? (12): Amerikansk legemiddelinformasjonsdatabase som oppsummerer holdbarhet, oppbevaring og risiko forbundet med å bruke legemidler som har gått ut på dato.

Hvor lenge kan man bruke et legemiddel etter anbrudd?

RELIS får også spørsmål om brukstid etter anbrudd. Generelt vil preparatomtalen kunne gi opplysninger over hva produsenten har vurdert. I tillegg finnes det nasjonale retningslinjer om veiledende brukstid etter anbrudd av sterile og ikke-sterile legemidler.

Preparatomtale (SPC) (1): Punkt 6 gir informasjon om formulering, holdbarhet, oppbevaringsbetingelser og emballasje. Her kan informasjon om holdbarhet etter åpning/anbrudd være angitt.

Legemidler etter anbrudd (13): Utgitt av Statens legemiddelverk. En veileder om maksimale brukstider av sterile og ikke-sterile legemidler etter åpning.

Oppbevaring av legemidler i dosett og sprøyte

RELIS mottar også henvendelser om oppbevaring av legemidler utenfor original emballasje. Generelt må det da gjøres vurderinger og vi har tidligere skrevet to artikler som løfter frem momenter som kan være relevant å ta stilling til.

Legemidler i dosett (14): Utgitt av RELIS. En oppsummering av viktige faktorer som bør vurderes i henhold til stabilitet av legemidler når oppbevart i dosett, samt henvisninger til kilder som kan benyttes for å løse slike problemstillinger.

Oppbevaring av legemidler i sprøyte – viktige faktorer ved vurdering (15): Utgitt av RELIS. En oppsummering av viktige faktorer som bør vurderes i henhold til stabilitet av legemidler når oppbevart i sprøyte.

OPPSUMMERING

Å istandgjøre og/eller å utdele medisinen på en annen måte en hva produsenten har angitt i sin preparatomtale er å betrakte som off-label. Ved legemiddelhåndtering kan helsepersonell møte på praktiske utfordringer som må løses, og noen ganger vil det innebære å håndtere utenfor hva produsenten har godkjent. Vi har her gjengitt noen kilder som kan være et hjelpemiddel ved slike vurderinger, men husk at kildene ikke garanterer faglig forsvarlighet i alle situasjoner.