I en studie, med førsteforfatter fra RELIS, ble påvirkningen av pandemien (mars 2020) på oppstart med antikoagulantia undersøkt (1). Basert på svenske data, ble det observert en svak, umiddelbar nedgang i oppstart med antikoagulantia, som normaliserte seg over tid; for pasienter ≥ 65 år var det en betydelig, umiddelbar nedgang i oppstart med NOAK.

Det er gjort en rekke tilsvarende studier, med både svenske og norske data, på antihypertensiva, andre kardiovaskulære legemidler, psykofarmaka og legemidler til barn og unge (2-5). Et gjennomgående trekk er at pandemiens start førte til en svak, umiddelbar nedgang i bruk av flere legemidler, men at dette normaliserte seg i de påfølgende månedene. Til tross for noe ulik tilnærming, kom Sverige og Norge ganske likt ut av pandemien (6). Det er derfor grunn til å tro at pandemiens effekt på legemiddelbruk er ganske sammenliknbar mellom Norge og Sverige.

Hva kan dette lære oss i dag, fem år etter pandemiens start? De skandinaviske systemene for forskrivning og forsyning av legemidler virker robuste for krisesituasjoner, slik som en pandemi. Tallene indikerer likevel at sårbare grupper, som eldre, er utsatte for manglende tilgang til nødvendige legemidler i krisesituasjoner.