Skip to content
Sökverktyg för öppet publicerade utredningar
  • Hem
  • Om SVELIC
  • Om LIC
  • Om RELIS
  • Söktips
    • Mer söktips
  • Fråga till LIC
  • Kontakt

MRSA-sanering hos gravide

  • Publicerad: 18.03.2016
Det er ikke beskrevet i MRSA-veilederen fra Folkehelseinstituttet hvordan eller om gravide bærere av MRSA bør behandles. MRSA-kolonisering av mor ved fødsel kan medføre infeksjon hos barnet og smitteutfordringer for sykehuset. I utredningen omtaler vi risiko ved sanering av gravide bærere av MRSA med klorheksidinløsninger og salve med mupirocin.

SPØRSMÅL
En sykehuslege spør etter vurdering av risiko for mor og barn ved å utføre sanering av MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) hos gravide bærere, såkalt MRSA-bærerskap. Er det av betydning hvor kvinnen er i svangerskapet? Normal prosedyre ved sanering av MRSA-bærerskap er mupirocinholdig nesesalve og helkroppsvask to ganger daglig (inklusiv hårvask) med klorheksidinglukonat 40 mg/ml. I tillegg gurgles munnhule og hals minst to ganger daglig med klorheksidin munnskyllevæske 2 mg/ml hvis MRSA er funnet i halsen.

SVAR
VURDERING
Vår vurdering er at mupirocin nesesalve, klorheksidinglukonat til helkroppsvask og klorheksidin munnskyllevæske kan brukes ved MRSA-sanering hos gravide i hele svangerskapet. Den lokale bruken av salve med mupirocin og klorheksidinløsninger hos mor i kort tid (5-10 dager) vil gi svært liten eksponering hos barnet. Slik behandling vil derfor ikke innebære noen risiko av betydning.

Bakgrunn
MRSA-kolonisering av mor ved fødsel kan gi infeksjon hos barnet og smitteutfordringer for sykehuset. MRSA-saneringsregimer er beskrevet i Folkehelseinstituttets MRSA-veileder. Det er imidlertid ikke beskrevet hvordan eller om gravide bærere av MRSA bør behandles. Det er kun opplyst at ’eventuell sanering av bærerskap hos gravide vurderes individuelt og i samråd med gynekolog, infeksjonsmedisiner eller mikrobiolog’ (1).

Salve med mupirocin brukes kun på et lite område i nesen. Klorheksidinløsningene brukes utvortes og på slimhinner i munnen. MRSA-sanering foregår vanligvis over kort tid (5-10 dager) (1). På bakgrunn av dette er det meget liten risiko for at barnet vil påvirkes.

Datagrunnlaget er meget begrenset, men vi har ikke funnet informasjon som tilsier at salve med mupirocin eller klorheksidinløsning gir uønskede effekter ved bruk under graviditet. En dyrestudie med store doser klorheksidin (inntil 68 mg/kg daglig) gitt under organogenesen viste ingen teratogene effekter (2). Flere anerkjente oppslagsverk anser derfor at gravide kan bruke salve med mupirocin og klorheksidinløsning under graviditet (3-9).

Vi mener at MRSA-sanering med de angitte midlene kan gjennomføres i alle tre trimestre. Vi mener at det er uten betydning hvor mor er i svangerskapet, siden disse midlene kun brukes som lokalbehandling.

Ved svikt i sanering bør det gjøres en individuell vurdering om valg av videre tiltak. Fagmiljø innen smittevern bør konsulteres.

Referenser

  1. Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet. MRSA-veileder. Nasjonal veileder for å forebygge spredning av meticillinresistente Staphylococcus aureus (MRSA) i helseinstitusjoner 2009. http://www.fhi.no/ (Sett: 22. februar 2016). 
  2. 2016 Shepard’s: A catalog of teratogenic agents. In: Micromedex® 2.0. Chlorhexidine. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sett: 23. februar 2016). 
  3. Schaefer C, Peters P et al., editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 132. 
  4. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2014; 10th ed.: 941. 
  5. Schaefer C, Peters P et al., editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 470. 
  6. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation. A reference guide to fetal and neonatal risk 2014; 10th ed.: 247. 
  7. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och fosterpåverkan. Mupirocin. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-och-fosterpaverkan/ (Søk: 22. februar 2016). 
  8. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och fosterpåverkan. Klorhexidin. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/Lakemedel-och-fosterpaverkan/ (Søk: 22. februar 2016). 

Forfattere


Hilde Fjeld
Cand. pharm
Gro Cecilie Havnen
Cand. pharm.

  • 2016, Artikler, Behandling, Graviditet
  • ELINOR

    Region Västerbotten logo
  • LUPP

    Västra Götalandsregionen logo
  • ULIC

    Region Uppsala logo
  • LILI

    Region Östergötland logo
  • CLINT

    Region Örebro logo
  • LÄIF

    Region Skåne logo
  • KAROLIC

    Region Stockholm logo