RELIS mottar over 3000 legemiddelrelaterte spørsmål hvert år, og disse spørsmålene fordeler seg på svært mange legemidler og ulike problemstillinger. Bare i 2019 er problemstillinger som involverer 838 unike legemidler (ATC nivå 5) utredet. De siste tre årene omfatter dette over 1300 ulike legemidler.

Noe av dette fremgår av statistikken som presenteres i RELIS årsrapport hvert år. Omtrent 2/3 av spørsmålene kommer fra leger de siste tre årene, men også farmasøyter bruker RELIS mye selv om både andelen og antall spørsmål fra farmasøyter har sunket litt de siste fem årene. Det denne statistikken ikke sier noe om er hvor mange som bruker RELIS hjemmesider og database, og finne svar der uten å stille spørsmål.  I 2019 har relis.no hatt omtrent 5000 unike brukere i gjennomsnitt på hverdager (og 2-3000 i helgene).

Eksemplene som følger er basert på RELIS egen indeksering av innkomne spørsmål, og det kan være mindre variasjoner i problemstillinger slik at tallene må ses på som primært illustrerende. For eksempel kan en kategori (for eksempel bivirkninger) være knyttet til ett legemiddel i spørsmålsstillingen, mens det ikke er direkte relatert til et annet indeksert legemiddel. Dersom spørsmålet omhandler bruk av et antihistamin til å behandle en allergisk reaksjon på et annet legemiddel, vil kategorien bivirkning ikke være knyttet til antihistaminet. De fleste spørsmål omhandler flere enn ett legemiddel og mange omhandler mer enn én kategori.

Et lite dykk i RELIS database viser at legemidlene det oftest spørres om de siste tre årene er:

Klikk på lenkene for søk i RELIS database.

Det er de samme fem legemidlene som har gitt flest spørsmål også hittil i 2019. I all hovedsak er de ulike legemidlenes ‘popularitet’ veldig lik for de ulike helseregionene. Noen unntak finnes. Blant annet er olanzapin topp 3-7 i alle regionene, unntatt i Midt-Norge hvor legemidlet er et godt stykke unna topp 10. Et annet er at det legemidlet det stilles flest spørsmål om i Nord-Norge, både i 2019 og siste tre år er metoprolol. Metoprolol er ikke blant topp 10 i noen av de andre regionene. En mulig forklaring kan være spørsmål generert fra samarbeidet med hjertesviktpoliklinikken hvor RELIS Nord-Norge har en person i bistilling. Vi har ingen åpenbar forklaring på hvorfor færre spør om olanzapin i Midt-Norge enn ellers i landet.

Når det gjelder legemiddelgrupper (ATC 4. nivå) som det er spurt mest om de siste tre årene skiller fem grupper seg ut i alle regionene: Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), Diazepiner, oksazepiner, tiazepiner og oksepiner, Sentralt virkende sympatomimetika, Andre antidepressiva og Diverse antiepileptika.

De samme fem legemiddelgruppene er også de det spørres mest om i 2019 i alle de fire regionene. For SSRIene er hele gruppen godt representert, mens kvetiapin og olanzapin er hovedårsaken til andreplassen for gruppen med Diazepiner m.m. I gruppen Sentralt virkende sympatomimetika skyldes det høye tallet først og fremst metylfenidat, men RELIS mottar også mange spørsmål om amfetaminene. Blant Andre antidepressiva er flere av dem godt representert, som venlafaksin, bupropion, mirtazapin, mianserin og duloksetin. I gruppen Diverse antiepileptika er det hovedsakelig lamotrigin som dominerer, men spørsmål om pregabalin og gabapentin forekommer også relativt hyppig.

Statistikken viser også at de fleste spørsmål om eldre, ikke overraskende, omhandler antidepressiva, hjertemedisiner og midler mot osteoporose. Bivirkninger, interaksjoner og behandling er generelt de vanligste kategoriene spørsmål til RELIS omhandler, sammen med graviditet og amming. Dette gjelder også for legemiddelgruppene det spørres mest om:

Klikk på lenkene for søk i RELIS database.

Graviditet og amming utgjør en større andel av alle spørsmål til RELIS enn interaksjoner, noe som trolig også har en viss sammenheng med økt tilgjengelighet av interaksjonssjekkere i både forskrivnings- og ekspedisjonsprogramvare. Spørsmålene om bruk av legemidler under graviditet og amming fordeler seg på flere legemidler. Det er også slik at når et spørsmål om bruk under graviditet eller amming er besvart relativt nylig for et legemiddel vil man kunne finne svaret i databasen og dermed ikke ha behov for å stille spørsmålet på nytt for sin pasient. Pasientspesifikke omstendigheter vil oftere gjøre at et tidligere RELIS-svar kanskje ikke er fullstendig relevant i kategoriene behandling og bivirkninger.

Det er trolig også mange spørsmål i andre kategorier som det kunne vært funnet gode svar på blant tidligere svar og artikler på relis.no. Sidene våre inneholder nå over 36000 spørsmål og svar samt artikler fra RELIS. Inkludert i dette er over 1500 spørsmål og svar utredet ved tre svenske legemiddelinformasjonssentraler (i Umeå, Göteborg og Uppsala), som også lagrer sine svar i en spesialtilpasset utgave av RELIS database. RELIS samarbeider også med flere andre svenske LIC, slik at denne andelen kan øke i fremtiden. De svenske LIC vil snart også få sin egen side, hvor RELIS sine utredninger blir tilgjengelig for svensk helsepersonell på tilsvarende måte: svelic.se.

RELIS vil naturligvis fremdeles oppfordre helsepersonell til å stille oss sine legemiddelrelaterte spørsmål. Dette gjelder selv om lignende spørsmål er besvart tidligere og spesielt dersom de ikke finnes besvart på relis.no. Omtrent 4/5 av spørsmålene til RELIS omhandler en konkret pasient, men det er ikke et krav for å stille spørsmål. Spørsmål til RELIS er også temagrunnlaget for vitenskapelige artikler RELIS skriver og publiserer på nettsiden og i tidsskrifter. Bruk gjerne webskjemaet vårt her: relis.no/still_sporsmal for ditt spørsmål.