Spørsmål
Lege kommenterer at en del pasienter på statinbehandling har laktoseintoleranse, og at han ser i Felleskatalogen at de fleste statiner inneholder laktose. Det er imidlertid ikke oppgitt hvor mye laktose det er snakk om. Legen tror kanskje uoppdaget laktoseintoleranse kan være årsak til gastrointestinale bivirkninger hos en del pasienter på statinbehandling. Han lurer på om RELIS har noen oversikt over laktosemengde i de ulike statinene/dosene.

Svar
Laktoseintoleranse angår omkring 33-50 prosent av verdens befolkning og laktasemangel varierer med rase (1). Det er anslått at blant den voksne befolkningen har 5-15% av hvite nordeuropeere, 50-80% av afrikanere og 90-100% av asiater nedsatt laktaseaktivitet (2).

Det er vanlig å skille mellom tre ulike typer nedsatt laktaseaktivitet: primær, sekundær og kongenital. Primær laktasemangel er en arvelig betinget egenskap som utvikles etter småbarnsårene, vanligvis i alderen 2 – 20 år. Laktaseaktiviteten avtar gradvis, men den er sjelden totalt fraværende. Sekundær laktasemangel er en forbigående tilstand som normalt oppstår etter sykdom eller behandling som har gitt skade i slimhinnen i tynntarmen. Kongenital laktasemangel er en sjelden tilstand der laktase mangler fullstendig fra fødselen. I motsetning til primær og sekundær laktasemangel krever kongenital laktasemangel at pasienten helt unngår å innta laktose. De fleste med primær laktasemangel har 5 – 10 % restaktivitet, og dette betyr at de kan innta små mengder laktose uten symptomer. Innholdet av laktose i kapsler og tabletter er så lavt at det vil være uten betydning for de aller fleste pasienter med primær laktasemangel. Det er vist at personer som hevder å være laktoseintolerante, kan innta 6 – 12 g laktose (tilsvarer 120 – 240 ml melk) i løpet av et måltid helt uten eller med kun minimale symptomer. Større mengder kan tolereres dersom inntaket av laktose blir fordelt over døgnet, og toleransen øker ved samtidig inntak av mat. Det finnes imidlertid et lite antall personer med primær laktasemangel som har så lav laktaseaktivitet at de får symptomer selv etter inntak av små mengder laktose (2).

Montalto og medarbeidere kommenterer at selv om det er publisert noen kasuistikker om pasienter som har fått gastrointestinale symptomer etter inntak av legemidler med laktose, er det ikke gjort populasjonsstudier på dette området (3). En placebokontrollert dobbeltblindet kryssbyttestudie fant at inntak av 400 mg laktose hos 77 laktoseintolerante personer ikke gav signifikant økning i gastrointestinale symptomer eller hydrogeninnhold i utpust. Dette gjaldt også for de 24 studiepersonene som rapporterte at inntak av legemidler med laktose hadde gitt dem gastrointestinale symptomer tidligere (3).

Det er dessverre ikke opplysninger om laktoseinnhold for alle preparater i Felleskatalogen eller preparatomtaler (SPC). Alternativer er å kontakte produsenten for nærmere informasjon eller å gå til et oppslagsverk hvor det er opplysninger om dette. Den svenske legemiddelkatalogen FASS, som er tilgjengelig på internett, har opplysninger om innholdet av laktose i en rekke perorale legemidler, men den er ikke fullt ut dekkende for alle preparater på det norske markedet (2-4). Det kan heller ikke utelukkes at generika solgt i Norge kan ha annen sammensetning med hensyn til hjelpestoffer enn i andre markeder .

Innholdet av laktose i forskjellige statiner varierer mye, også mellom generika med samme virkestoff. Her er noen eksempler fra FASS (4):
Pravachol Bristol-Myers Squibb (pravastatin): 129,90 mg og 259,80 mg laktosemonohydrat i henholdsvis 20 mg og 40 mg tabletter.
Pravastatin Sandoz: 10 mg og 20 mg laktosemonohydrat i henholdsvis 20 mg og 40 mg tabletter.
Pravastatin Teva: 105,46 mg og 210,90 mg laktose i henholdsvis 20 mg og 40 mg tabletter.
Lipitor Pfizer (atorvastatin): 32,80 mg, 65,61 mg, 131,22 mg og 262,44 mg i henholdsvis 10 mg, 20 mg, 40 mg og 80 mg tabletter.
Zocord MSD (simvastatin): 70,7 mg, 141,5 mg, 283,0 mg og 565,8 mg laktosemonohydrat i henholdsvis 10 mg, 20 mg, 40 mg og 80 mg tabletter.
Lescol kapsel/Lescol depottabletter fra Novartis (fluvastatin) inneholder ikke laktose.

Konklusjon

Innholdet av laktose i kapsler og tabletter er så lavt at det vil være uten betydning for de aller fleste pasienter med primær laktasemangel. Det finnes imidlertid et lite antall personer med primær laktasemangel som har så lav laktaseaktivitet at de får symptomer selv etter inntak av små mengder laktose.
Innholdet av laktose i forskjellige statiner varierer mye, også mellom generika med samme virkestoff. RELIS har ingen liste over innhold av laktose i de forskjellige statiner på markedet. Den svenske preparatkatalogen FASS, tilgjengelig på internett, har opplysninger om innholdet av laktose i en rekke perorale legemidler, men den er ikke fullt ut dekkende for det norske markedet. Produsenten av aktuelle legemidler kan eventuelt kontaktes for nærmere informasjon om innhold av laktose.