Spørsmål
Farmasøyt er kjent med at mange som forsøker å bli gravide bruker slimløsende midler (bl.a. Solvipect) for å gjøre livmorsekretet mer tyntflytende (mindre viskøst) under eggløsning. Dette ryktes å øke sjansen for å bli gravid. Farmasøyt spør om slik bruk av ekspektoranter er kjent/dokumentert og hvordan det er med sikkerheten dersom kvinner blir gravide under slik behandling.
 
Svar
De reseptfrie slimløsende/slimhinneavsvellende midlene som er tilgjengelig på det norske markedet har dårlig, om noen, dokumentasjon på slimløsende effekter. På flere websider og ‘chatsider’ beregnet på folk som vil bli gravide, men har problemer med dette, ser vi at det ofte anbefales guaifenesin (Solvipect) eller bromheksin (Biosolvon).

Ved søk i PubMed og Embase har vi ikke funnet noen klinisk dokumentasjon som støtter bruk av bromheksin for infertilitetsproblemer. Ved søk på guaifenesin fant vi én studie (1). Check et al. studerte om guaifenesin kunne bedre livmorsekretet og fertiliteten hos kvinner (N=40) som hadde ‘hostile cervical mucus’. Denne tilstander ble definert som immobilitet av spermier i livmorsekretet to timer etter samleie. Kvinnene tok 200 mg guiafenesin oralt tre ganger daglig fra dag fem i menstruasjonssyklusen og frem til temperaturstigning. Målparametre var postcoital test (PCT) og graviditet. Forfatterne av studien konkluderte med at guaifenesin kan bedre kvaliteten på livmorsekretet og øke fertilitet hos kvinner med ‘hostile cervical mucus’ med den begreunnelse at 75% av kvinnene fikk forbedret score på PCT (1). Studien var imidlertid ikke placebokontrollert, og PCT er en omdiskutert test som er kritisert for dårlig reproduserbarhet (2).

Ved bruk av mer overordnede søketermer (‘expectorant’ OR ‘mucolytic agent’ OR ‘decongestive agent’ AND ‘fertility’ OR ‘infertility’ OR ‘male infertility’ OR ‘female infertility) fant vi tre kliniske studier som undersøkte graden av ovulasjon og graviditet hos kvinner med fertilitetsproblemer (polycystisk ovariesyndrom eller ukjent årsak) ved bruk av en kombinasjon med acetylcystein (mukolytikum) og klomifen (3-5). I Norge er acetylcystein reseptbelagt og doseringen i studiene (1200 mg acetylcystein daglig) overskrider langt den anbefalte doseringen i Norge ved f.eks. kronisk bronkitt og cystisk fibrose (6). To av studiene (3,5) er gjort på kvinner med polycystisk ovariesyndrom, den ene er en ikke blindet kryssoverstudie (N=573), den andre er placebokontrollert og dobbelblindet (N=150). I begge studiene angir forfatterne at det ble observert en ‘gunstig effekt’ på livmorsekret, men ingen data på dette er oppgitt i artiklene. Forfatterne konkluderer også med at effekt på livmorslim ikke er bevist, og at det er nødvendig med flere studier som undersøker dette spesifikt. I de to studiene finner de at kvinnene som fikk acetylcystein i tillegg til klomifen hadde økt antall ovulasjoner. Dette er imidlertid ikke sett i en større randomisert placebokontrollert studie (N=804) på kvinner med infertilitet av ukjent årsak (4). Her fant forfatterne ingen effekt på ovulasjon ved kombinasjonen klomifen (50 mg x 2) og acetylcystein (1200 mg daglig) i fem dager fra dag tre i menstruasjonssyklusen sammenlignet med behandling med klomifen alene hos kvinner med ukjent årsak til infertilitet, og de konkluderer med at acetylcystein ikke kan anbefales som tillegg til klomifen for den gruppen de har studert.

Sikkerhet
I preparatomtalen (SPC) til Solvipect står det at lang klinisk erfaring indikerer liten risiko for skadelige effekter av guaifenesin under svangerskapsforløpet, fosteret eller det nyfødte barnet, og at preparatet kan brukes ved graviditet i terapeutiske doser (7). For bromheksin og acetylcystein er det ingen kjent risiko eller holdepunkter for fosterskader (8).

Konklusjon
Per i dag finnes det ikke klinisk dokumentasjon på at bromheksin eller acetylcystein har slimløsende effekter på livmorsekret. Kvaliteten på den ene studien på guaifenesin for effekt på livmorsekret er for dårlig til at man kan konkludere. Det er ingen kjent risiko eller holdepunker for fosterskader ved bruk av guaifenesin, bromheksin eller acetylcystein.