Vi har med interesse lest artikkelen til Nordeng og medarbeidere i Tidsskriftet nr. 2/2001 om overgang av selektive serotoninreopptakshemmere til morsmelk (1). Ved amming kan det, slik forfatterne antyder, være rasjonelt å velge et middel som ikke gir nevneverdige plasmakonsentrasjoner hos barnet, med tanke på eventuelle doseavhengige bivirkninger. Det konkluderes med at fluoksetin ikke er førstevalg i ammeperioden, da barnets relative dose er høyere enn for andre selektive serotoninreopptakshemmere. Videre konkluderes det med at kvinner som har brukt slike midler under svangerskapet bør, uansett preparat, kunne fortsette med dette også i ammeperioden. Vi ønsker i denne sammenheng å poengtere at ev. reservasjoner mot behandling med fluoksetin hos ammende ikke bør påvirke valg av middel ved graviditet. Hos gravide bør fluoksetin være førstevalg, ettersom dette medikamentet har en mer omfattende dokumentasjon enn noe annet, både når det gjelder fosterskadelige effekter og utviklingseffekter (2).

Også når det gjelder amming, foreligger det mest dokumentasjon ved bruk av fluoksetin sammenliknet med andre selektive serotoninreopptakshemmere (1, 3, 4). Basert på den kliniske dokumentasjonen er det ingen tungtveiende grunner til å foretrekke et annet middel fremfor fluoksetin. Ved henvendelser til RELIS Vest (regionalt legemiddelinformasjonssenter) har vi ved flere anledninger formidlet at dette medikamentet trygt kan brukes under amming, til tross for enkeltstående rapporter om ev. påvirkning av barnet (5, 6). I kasuistikken vedrørende kolikk (5) er analysen av barnets blodprøve trukket i tvil av andre forfattere (7, 8). Det tidsmessige forløpet av symptomene passer heller ikke med den lange halveringstiden til norfluoksetin/fluoksetin, som antas å være enda lengre hos nyfødte. I den andre rapporten (6) mente barnefaren (selv barnelege) at barnet var forbigående irritabelt i to uker etter terapistart. Moren og barnets egen lege mente derimot ikke at barnet viste tegn til legemiddelpåvirkning. Terapien ble fortsatt, barnet trivdes og utviklet seg angivelig normalt. Vi er ikke kjent med at det finnes andre publiserte kasuistikker der symptomer hos barnet med sikkerhet kan tilskrives eksponering for fluoksetin via morsmelk.