Skip to content
Sökverktyg för öppet publicerade utredningar
  • Hem
  • Om SVELIC
  • Om LIC
  • Om RELIS
  • Söktips
    • Mer söktips
  • Fråga till LIC
  • Kontakt

Kandesartan og melkespreng

  • Publicerad: 25.04.2007

Det ble i 2006 mottatt én melding om galaktorré og melkespreng assosiert med kandesartan. Sammenhengen ble vurdert som sannsynlig. Pasienten var en kvinne i 40-årene. Hun startet behandling med kandesartan 8 mg daglig som migreneprofylakse og fikk da ømme bryst. Etter én uke ble dosen økt til 16 mg daglig, pasientens ømhet tiltok og hun fikk også galaktorré. Symptomene forsvant ved seponering og kom raskt tilbake ved reeksponering. Kvinnens prolaktinverdier og mammografitest var normale.

Ved søk i litteratur og aktuelle databaser (Pubmed, EMBASE) finner vi ikke publisert lignende rapporter på kandesartan eller andre angiotensin II-antagonister. Det er beskrevet at kalsiumantagonisten verapamil kan øke prolaktinnivå, mulig via inhibitorisk effekt på dopamin (1). Dopamin hemmer utskillelse av prolaktin, og hemming av dopamin vil derfor øke prolaktinnivået (2). Større bryster er rapportert hos en mannlig pasient som ble behandlet med ACE-hemmeren kaptopril (3). I WHOs internasjonale bivirkningsdatabase* er det per i dag flere rapporter på større bryster, smerter i brystet og galaktorré assosiert med ACE-hemmerne kaptopril, enalapril og lisinopril. To av rapportene på galaktorré assosiert med lisinopril er verifisert ved reeksponering. Rapporter på større bryster og smerter i brystet er også assosiert med kandesartan. Av andre angiotensin II antagonister finnes det rapporter der eprosartan og losartan er assosiert med galaktorré (4).

In vivo og in vitro studier har vist at stimulering av angoitensin I reseptoren via angiotensin II kan potensiere frigjøring av dopamin (5). En hemming av angiotensin II via for eksempel kandesartan vil derfor kunne gi lavere nivå av dopamin, og dermed økt prolaktinfrigjøring. Det er imidlertid vanskelig å forklare den aktuelle pasientens symptomer uten økning av prolaktinnivået da man sjelden ser symptomer som galaktorré uten økning i prolaktinnivå.

* WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser

1. Davies DM et al, editors. Textbook of adverse drug reactions 1998; 5th ed.: 394.
2. Rang HP, Dale MM et al, editors. Pharmacology 2003; 5th ed.: 407.
3. Dukes MNG, Aronson JK editors. Meyler’s side effects of drugs 2000; 14th ed.
4. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk 16.02 2006.
5. Tchekalarova J, Georgiev V. Angiotensin peptides modulatory system: how is it implicated in the control of seizure susceptibility? Life sciences 2005; 76: 955-70.

Forfattere


Johansen M.

  • 2007, Artikler, Bivirkninger
  • ELINOR

    Region Västerbotten logo
  • LUPP

    Västra Götalandsregionen logo
  • ULIC

    Region Uppsala logo
  • LILI

    Region Östergötland logo
  • CLINT

    Region Örebro logo
  • LÄIF

    Region Skåne logo
  • KAROLIC

    Region Stockholm logo