Innledning
Førstegenerasjons antihistaminer har i tillegg til antihistaminerge effekter også antikolinerge, antiserotonerge og antidopaminerge egenskaper og en doseavhengig sederende effekt. Av førstegenerasjons antihistaminer er det primært desklorfeniramin som brukes ved allergier og som kløestillende middel. Annengenerasjons antihistaminer er i stor grad selektive histaminantagonister (H1), og har kun i liten grad sederende virkning (1). Se tabell 1 for annengenerasjons antihistaminer til bruk hos gravide og ammende ved allergi.

Tabell 1: Annengenerasjons antihistamin til systemisk bruk

^{1 Ansees som trygt, men noe mindre dokumentasjon foreligger enn for øvrige annengenerasjons antihistaminer.
2 Data på overgang i morsmelk mangler og ansees som andre valg etter loratadin/desloratadin og feksofenadin ved amming.}

Systemiske antihistaminer til gravide
Basert på lang erfaring med bruk i svangerskapet anbefalte man tidligere førstegenerasjons antihistaminer som deksklorfeniramin til gravide kvinner med allergi. Fortsatt anses deksklorfeniramin trygt å bruke i svangerskapet (2). Imidlertid kan den sederende effekten som kjennetegner førstegenereasjons antihistaminer være plagsom for enkelte.

Etterhvert har man også fått bred klinisk erfaring med bruk av de nyere, annengenerasjons antihistaminer hos gravide. Det finnes ikke dokumentasjon for at legemidler innen denne gruppen gir økt risiko for misdannelser ved bruk tidlig i svangerskapet. Enkelte tidligere data tydet på en mulig sammenheng mellom bruk av loratadin og økt risiko for hypospadi (urinrørmisdannelse på undersiden av penis) ved bruk til gravide i første trimester. Andre studier har imidlertid ikke vist statistisk økt risiko for hypospadi ved bruk av loratadin, og tidligere funn vurderes nå som trolig tilfeldige (2-5). Det finnes fortsatt mindre erfaring med desloratadin enn med loratadin, men det anses fullt forsvarlig å likestille metabolitten desloratadin med modersubstansen loratadin når det gjelder sikkerhet ved bruk i svangerskapet (2). Tilsvarende er levocetirizin, L-enantiomeren av cetirizin, mindre brukt enn cetirizin. Likevel er det er god grunn til å forvente at bivirkningsprofilen vil være liknende den for cetirizin.

Cetirizin/levocetirizin så vel som loratadin/desloratadin kan trygt anbefales gjennom hele svangerskapet til gravide som trenger behandling for sin pollenallergi (2-5). Dette gjelder også ebastin og feksofenadin, selv om det foreligger noe mindre dokumentasjon for disse (3,6).

Systemiske antihistaminer til ammende
Annengenerasjons antihistaminer anses som førstevalg til kvinner som ammer fordi preparater i denne gruppen gir mindre sedasjon hos barnet enn førstegenerasjonsmidlene (6-9). Av de nyere midlene foretrekkes loratadin, desloratadin eller feksofenadin fordi man har data som tyder på at overgang til morsmelk er liten (7,9). For cetirizin foreligger mindre dokumentasjon enn for de tre midlene nevnt foran. Blant annet mangler det data for i hvor stor grad cetirizin går over i human morsmelk. I dyrestudier med hunder var overgangen om lag 3 %. Det er ikke rapportert om uheldige effekter på diebarn der mor har brukt cetirizin, men det anbefales å observere barnet for mulig sedasjon (9-11).
Dersom det er praktisk gjennomførbart, vil inntak av dagsdosen etter siste diegivning om kvelden kunne redusere mulig risiko for uheldige effekter hos barnet.

Lokalbehandling av allergi ved graviditet og amming
Aktuelle midler for lokalbehandling av allergiske symptomer er antihistaminer, natriumkromoglikat eller glukokortikoider. Brukt på klar indikasjon og i terapeutiske doser anses slike midler som trygt under både graviditet og amming, fordi de gir minimal eller ingen systemisk effekt hos moren, og dermed vanligivis heller ikke påvirker foster eller diebarn (3,8,12-14).

Antihistaminer
Antihistaminer til lokal applikasjon som levokabastin og azelastin har utpreget selektiv affinitet til lokale H1-reseptorer og ingen systemisk effekt. Lave konsentrasjoner av virkestoff i øye- og nesepreparater vil gi minimale systemiske nivåer hos moren. Det er dermed svært lite sannsynlig at slike preparater vil påvirke foster eller barn som ammes (8,9,12).

Natriumkromoglikat
Det finnes god dokumentasjon basert på klinisk erfaring og oppfølging av gravide for at natriumkromoglikat, en mastcellestabilisator, ikke har kjent fosterskadelig effekt. Det anses dermed trygt å bruke uavhengig administrasjonsform (8,9,12).

Kortikosteroider
Intranasal behandling med kortikosteroider anses som trygt å bruke under svangerskap. Mest erfaring foreligger for beklometason og budesonid, men dersom kvinnen er vant til å bruke et annet kortikosteroid med god effekt, er det ingen grunn til å bytte preparat (12,13).

Konklusjon
Generelt gjelder at legemidler til gravide og ammende kun skal brukes på klar indikasjon og i lavest mulig effektiv dose.
Basert på klinisk erfaring anbefalte man tidligere førstegenerasjons antihistaminer til gravide med behov for systemisk behandling, men de mindre sederende annengenerasjonsmidlene til ammende. Etterhvert har man nå bred erfaring for at både gravide og ammende trygt kan bruke de nyere antihistaminene. Lokalbehandling med antihistaminer, kromoglikat eller glukokortikoider i terapeutiske doser kan også trygt brukes.