Innledning
Førstegenerasjons antihistaminer er stoffer utviklet fra nevroleptika (antipsykotika) og har  i tillegg til antihistaminerge effekter også antikolinerge, antiserotonerge og antidopaminerge egenskaper. Førstegenerasjons antihistaminer har i tillegg en doseavhengig sederende effekt.
Annengenerasjons antihistaminer er i stor grad selektive H1-antagonister, og har kun i liten grad sederende virkning.
Antihistaminer til lokal applikasjon har utpreget selektiv affinitet til lokale H1-reseptorer og ingen systemisk effekt (1).

Antihistaminer til gravide

Basert på lang erfaring anbefalte man tidligere førstegenerasjons antihistaminer til gravide kvinner med pollenallergi. Etterhvert har man nå også bred klinisk erfaring med bruk av de nyere, annengenerasjons antihistaminer i slike situasjoner. Det finnes ikke dokumentasjon for at annengenerasjons antihistaminer gir økt risiko for misdannelser ved bruk tidlig i svangerskapet. Enkelte tidligere data tydet på en mulig sammenheng mellom bruk av loratadin/desloratadin og økt risiko for hypospadi (urinrørmisdannelse på undersiden av penis) ved bruk til gravide i første trimester, men dette er ikke bekreftet i senere studier (2,3). Det finnes fortsatt mindre erfaring med desloratadin enn med loratadin, men det anses fullt forsvarlig å likestille metabolitten desloratadin med modersubstansen loratadin når det gjelder sikkerhet ved bruk i svangerskapet (3).
Cetirizin så vel som loratadin og desloratadin kan trygt anbefales gjennom hele svangerskapet til gravide som trenger behandling for sin pollenallergi (2-4). Dette gjelder også ebastin og feksofenadin, selv om det foreligger noe mindre dokumentasjon for disse (3,4).

Antihistaminer til ammende
Annengenerasjons antihistaminer anses nå som førstevalg til kvinner som ammer fordi preparater i denne gruppen gir mindre sedasjon hos barnet enn førstegenerasjonsmidlene (5). Av de nyere midlene foretrekkes loratadin, desloratadin eller feksofenadin fordi man har noe data som tyder på at overgang til morsmelk er liten (6,7).
Cetirizin er ikke kontraindisert, men det foreligger mindre dokumentasjon enn for de tre midlene nevnt foran. Blant annet mangler det data for i hvor stor grad cetirizin går over i human morsmelk. I dyrestudier med hunder var overgangen om lag 3 %. Det er ikke rapportert om uheldige effekter på diebarn der mor har brukt cetirizin, men det anbefales å observere barnet for mulig sedasjon (7-9). Ved å ta dagsdosen etter siste diegiving på kvelden kan man redusere risikoen for uheldige effekter hos barnet (9).

Antihistaminer til små barn

Cetirizin er ikke godkjent til barn under 2 år i Norge (5,10), men utenlandske kilder angir dosering til denne aldersgruppen (11-14). I Norge er desloratadin godkjent til barn ned til 1 års alder (15), og bør etter vårt syn av den grunn foretrekkes.