Skip to content
Sökverktyg för öppet publicerade utredningar
  • Hem
  • Om SVELIC
  • Om LIC
  • Om RELIS
  • Söktips
    • Mer söktips
  • Fråga till LIC
  • Kontakt

Melasma ved bruk av p-piller

  • Publicerad: 24.05.2007
Hva vet man om melasma som bivirkning av minipiller og vanlige p-piller?
Spørsmål 
En pasient er plaget med melasma etter bruk av kombinasjons p-piller. Legen har sjekket preparatomtalene for flere minipiller uten å finne at melasma er angitt som bivirkning. Er dette en gruppeeffekt av kombinasjonspiller?

 

Svar
Melasma (kloasme) er en symmetrisk, skjoldet brunpigmentering som gradvis kan utvikles på soleksponert hud. Tilstanden oppstår som oftest i ansiktet, men kan forekomme i nakken og på armene. Kvinner, og spesielt gravide, er mest utsatt. Opptil 70 % av alle gravide utvikler melasma, men hos de fleste normaliseres huden gradvis etter fødselen. Genetikk ser ut til å være viktig, da om lag 30 % av pasientene har tilfeller av melasma i familien. Alle folkeraser kan få melasma, men tilstanden forekommer oftere hos latinamerikanere og asiatere sammenlignet med kaukasiere. Eksponering for sollys og annen ultrafiolett stråling forverrer tilstanden, og det er viktig å unngå sterk sol og bruke solkrem som blokkerer både UVA- og UVB-stråler. Melasma er en kjent bivirkning ved bruk av p-piller, men er også assosiert med enkelte andre legemidler og sykdommer (1-4).
Melasma ved bruk av p-piller
De fleste kildene som omtaler melasma etter bruk av p-piller har ikke spesifisert om det er snakk om kombinasjons- eller minipiller, eller om disse er vurdert samlet. Forekomsten blant p-pillebrukere varierer i ulike kilder fra 3-5 % til 29 %, uten at pasientgrunnlaget er spesifisert (5,6). Bivirkningen er rapportert å oppstå fra én måned til noen få år etter behandlingsstart, og en kilde oppgir at insidensen øker med behandlingslengden og totalmengde østrogen og progestogen i preparatet (6). Tidligere melasma under graviditet predikerer økt risiko og overdreven soling predisponerer. Hyperpigmenteringen som oppstår ved bruk av p-piller blekner og forsvinner som regel etter seponering, men det kan ta lengre tid sammenlignet med melasma i forbindelse med svangerskap. I noen tilfeller blir tilstanden permanent, og mange kan oppleve dette som et betydelig kosmetisk problem (1,4,6).
Kombinasjonspiller versus minipiller
Melasma er rapportert både etter bruk av rene østrogenpreparater og rene progestogenpreparater (5,7), og det synes uavklart hvor viktige de to komponentene er for utviklingen av melasma. Noen forfattere hevder at effekten først og fremst skyldes østrogen (3,5), men vi har ikke funnet entydig dokumentasjon på dette. Vi har heller ikke funnet studier på eventuelle forskjeller i forekomst av melasma ved bruk av minipiller i forhold til kombinasjonspiller. En kilde angir at kvinner som får melasma etter bruk av p-piller bør seponere legemidlet, alternativt bruke et preparat med lavest mulig østrogendose dersom seponering ikke er ønskelig (6). En annen kilde angir at både østrogener og progestogener er assosiert med utvikling av melasma, men at minipiller trolig ikke forverrer melasma som har oppstått ved bruk av kombinasjonspiller. Det er imidlertid mulig at hyperpigmenteringen heller ikke forsvinner under pågående behandling med minipiller (8).

 

Konklusjon
Melasma er en kjent bivirkning ved bruk av p-piller, og er rapportert både ved bruk av rene østrogenpreparater og rene progestogenpreparater. Vi har ikke funnet dokumentasjon om risikoen for denne bivirkningen er lavere ved bruk av minipiller sammenlignet med kombinasjonspiller, men enkelte kilder antyder at dette er tilfelle. Det viktigste tiltaket vil uansett være å unngå sterk sol og bruke solkrem som blokkerer UV-stråler.

Referenser

  1. Katsambas A, Antoniou Ch. Melasma. Classification and treatment. J Eur Acad Dermatol Venereol 1995; 4: 217-23.
  2. Costin GE, Birlea SA. What is the mechanism for melasma that so commonly accompanies human pregnancy? IUBMB Life 2006; 58(1): 55-7.
  3. Scheinfeld NS. Melasma. Skinmed 2007; 6(1): 35-7.
  4. www.emedicine.com/derm/topic260.htm#section~differentials
  5. RELIS database 2006; spm.nr. 1306, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
  6. Klasco RK (Ed): Contraceptive combinations (Drug Evaluation). DRUGDEX® System (electronic version). Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (22.04.2007).
  7. McEvoy GK, editor. The AHFS Drug Information 2006. Bethesda, MD: American Society of Health-System Pharmacists; 2006. Electronic version, (http://www.ahfsdruginformation.com) (22.04.2007).
  8. TRIP Database, http://www.tripdatabase.com/spider.html?itemid=256158 (23.04.2007)

Forfattere


  • 2007, Artikler, Bivirkninger
  • ELINOR

    Region Västerbotten logo
  • LUPP

    Västra Götalandsregionen logo
  • ULIC

    Region Uppsala logo
  • LILI

    Region Östergötland logo
  • CLINT

    Region Örebro logo
  • LÄIF

    Region Skåne logo
  • KAROLIC

    Region Stockholm logo