Budskap

1. Risiko for misdannelser sannsynligvis lav, men doseavhengig
2. Dersom bruk ikke kan unngås, er oksazepam førstevalg
3. Mot slutten av svangerskapet kan barnet påvirkes
4. Seponering under graviditet må skje gradvis

Spørsmål

Kvinne har tatt diazepam i doser som oppfattes som store i hele første trimester og vil fortsette med det. Hun røyker også mye. Ultralyd som nylig er tatt skal ikke ha vist misdannelser. Hva er risiko?

Svar

Effekten av benzodiazepiner, som i aktuelle tilfelle diazepam, på embryo og foster er kontroversiell, altså ikke avklart (1,2). Selv om flere studier har rapportert en assosiasjon med forskjellige misdannelser, har andre studier ikke funnet slik sammenheng. Faktorer som kan ha påvirket resultatene er f.eks. at kvinnen røyker og/eller drikker eller ikke snakker sant om sitt bruk av benzodiazepiner.

Generelt sett anses risikoen for misdannelser ved bruk i normale doser å være lav eller det er ingen risiko. Risikoen er imidlertid doseavhengig og doser av diazepam over 30-40 mg daglig eller bruk over lengre perioder kan medføre akkumulering og økt risiko for misdannelser. Det dreier seg da om så høye doser at serumkonsentrasjonen er over terapeutisk nivå eller kvinnen er misbruker (2). Da har det vært observert avvikende utseende og mental påvirkning. Dette er imidlertid ikke bekreftet av uavhengige undersøkelser – det sier seg selv at slike er vanskelige å gjennomføre.

Det er ikke avklart om regelmessig bruk i siste delen av graviditet kan gi varige hjerneskader hos barnet. Mot slutten av svangerskapet kan mors bruk av benzodiazepiner føre til at barnet etter forløsning får seponeringssymptomer som skjelvinger, irritabilitet, hypertonisitet og diaré/oppkast. Brukt rett før fødsel får barnet også det som kalles et ‘floppy-infant syndrome’ med symptomer som hypotoni, hypotermi, pustebesvær, letargi og dieproblemer (2).

Innen gruppen benzodiazepiner vurderes oksazepam som det beste valget under graviditet, da det ikke omdannes til aktive metabolitter og har en relativ kort halveringstid sammenliknet med f.eks. diazepam. Oksazepam passerer placenta i noe mindre grad enn diazepam, men det er usikkert om dette har noen klinisk relevans (1). Uansett frarådes bruk nær termin pga. påvirkningen av barnet. Hvis bruk ikke kan unngås, må dosen holdes så lav som mulig. Det kan også bli nødvendig å avvenne barnet etter fødsel etter et nedtrappingsregime.

Dersom en kvinne vil slutte med et benzodiazepin hun har brukt over noe tid mens hun er gravid, må dette ikke skje brått da det kan gi seponeringssymptomer (fysiske og psykiske) hos både mor og barn (1). Det er også en risiko for at mor vil skifte til annet uønsket bruk, f.eks. alkohol. Anbefalt nedtrapping er omtalt i Helsetilsynets veileder for vanedannende legemidler (3).

Konklusjon

Effekt av benzodiazepiner på embryo og foster er ikke avklart. Generelt sett anses risikoen for misdannelser ved bruk i normale doser å være lav eller det er ingen risiko. Risikoen er imidlertid doseavhengig og doser av diazepam over 30-40 mg daglig eller bruk over lengre perioder kan medføre akkumulering og økt risiko for misdannelser. Mot slutten av svangerskapet kan mors bruk av benzodiazepiner føre til at barnet etter forløsning får seponeringssymptomer som skjelvinger, irritabilitet, hypertonisitet og diaré/oppkast. Brukt rett før fødsel får barnet også det som kalles et ‘floppy-infant syndrome’ med symptomer som hypotoni, hypotermi, pustebesvær, letargi og dieproblemer.