Spørsmål

På grunn av omtale i media, har RELIS fått spørsmål om sikkerhet og hormonelle virkninger av parabener.

Svar
Parabener er en samlebetegnelse for parahydroksibensosyreestere (inkludert metyl-, etyl-, propyl-, butylparaben m.fl. ). Disse har antibakterielle og antifungale egenskaper over et pH-område fra 4 til 8. Aktiviteten øker med lengden av alkylgruppen, men da vil samtidig vannløsligheten avta. Bedre vannløslighet kan oppnås ved å bruke natriumsaltet og ved å kombinere to parabener med kort alkylkjede (1). Metyl- og propylparaben er mest anvendt, og ofte i kombinasjon (2).

På grunn av deres egnede kjemiske egenskaper har parabener vært brukt som konserveringsmiddel i mat i over 50 år. De finnes i over 13 000 forskjellige kosmetiske preparater, samt i en rekke emulsjoner og flytende legemidler (2). Konsentrasjonen som anvendes i legemiddelformuleringer er normalt opp til 0,25 % (1).

I en oversiktsartikkel fra 2004 (3) finner vi at det er utført analyser av innholdet av parabener i forskjellige kroppspleieprodukter hvor deklarert mengde ikke alltid stemmer overens med faktisk innhold, samt at metylparaben er det parabenet som oftest er brukt.

Parabener blir absorbert og metabolisert. De akkumuleres ikke i kroppen. Hovedmetabolittene blir utskilt i urin som parahydroksibensosyre, samt glycin-, glukuron- og svovelsyrederivater av parahydroksibensosyre (2).

Det finnes oversiktsartikler som beskriver sikkerhetsaspekter for både metyl- og propylparaben (2,3). Disse konkluderer med at stoffene har lav eller ingen toksisitet og at grensen for akseptabelt daglig inntak trolig trygt kan heves fra 10 mg/kg til 55 mg/kg for parabener. De bivirkningene som er assosiert med parabener er i all hovedsak hypersensitivitetsreaksjoner, da primært hvor parabenholdige produkter er applisert på sprukken eller ødelagt hud. Parabenholdige produkter bør ikke nyttes på hudtransplanterte områder. Mennesker har inntatt 2 g/dag peroralt i en måned både av metyl- og propylhydroksibensoat uten å rapportere bivirkninger (2,4). Metyl- og propylparaben har ikke vist mutagene, karsinogene eller teratogene effekter (2).

Hormoneffekter av parabener

Parasubstitusjonen av den aromatiske ringen, som man ser hos parahydroksibensosyreestere, er en viktig forutsetning for østrogeneffekt av flere kjemikalier (4). Parabener og deres hovedmetabolitt parahydroksibensoat kan binde seg til østrogenreseptorer i in vitro modeller, men effekten er maksimalt 10 000 ganger mindre enn for østradiol avhengig av lengden av alkylgruppen i esteren (2). Det er også vist at butyl- og isobutylparaben øker genekspresjonen av progesteronreseptoren. Overføring av disse in vitro- og dyreforsøk til humane effekter er foreløpig tvilsom (5).
På bakgrunn av parabeners østrogenlignende effekt har det vært diskutert om disse kan medføre brystkreft hos kvinner. I en studie ble 20 prøver fra humane brystkreftsvulster analysert for innhold av parabener. Studien viste en gjennomsnittlig parabenkonsentrasjon på 20,6 ng/g svulst. Av de forskjellige undersøkte parabenene var mengden av metylparaben høyest. Det vites ikke om parabenene har vært inntatt oralt eller topikalt, eller hvilke mengder som er inntatt. Det spekuleres videre i at den høye forekomsten av metylparaben enten kan skyldes at metylparaben er mest brukt eller at metylparaben har en lavere metabolisme via hydrolyse enn de andre parabenene. Forfatterne presiserer at det er viktig også å analysere normalt brystvev for parabener for å se om det er forskjeller i akkumulerte verdier (6).

Det er altså foreløpig uklart om det er en sammenheng mellom innhold av parabener i kroppspleieprodukter, legemidler og mat og utvikling av brystkreft hos kvinner. Per i dag finnes det ikke studier som bekrefter denne sammenhengen (2).

Hos hannrotter har man sett at det ikke var noen behandlingsrelaterte forskjeller i vekt av testikler etter 4 ukers eksponering for propylparaben, man så derimot at det nedsatte spermieproduksjonen og serumtesteron i et doseavhengig forhold. Høyeste dose gitt i studien tilsvarer høyeste akseptable dose av parabener i EU og Japan (10 mg/kg/dag) (7). Forfatterne konkluderer videre med at mer detaljerte studier er nødvendige for å få kartlagt parabenenes effekt på mannlige kjønnsorganer.
I 2004 vurderte Folkehelseinstituttet, på bakgrunn av den gang kjent informasjon, at parabener er trygge å bruke (8).

Konklusjon

Parabener er mye brukt som konserveringsmiddel i mat, kosmetikk og legemidler. Disse stoffene er antatt å være ikke-toksiske. Man har funnet at deklarert mengde av parabener i kosmetiske produkter ikke alltid stemmer overens med faktisk innhold av disse. Det er vist at parabenene og dens hovedmetabolitt (parahydrookibensoat) har noe østrogenlignende effekt, men om dette har klinisk betydning hos mennesker er foreløpig svært usikkert. Vår gjennomgang støtter Folkehelseinstituttets vurdering fra 2004 av at parabener er trygge å bruke.