Skip to content
Sökverktyg för öppet publicerade utredningar
  • Hem
  • Om SVELIC
  • Om LIC
  • Om RELIS
  • Söktips
    • Mer söktips
  • Fråga till LIC
  • Kontakt

Langtidsbehandling med lavmolkylært heparin: Risiko for osteoporose?

  • Publicerad: 12.12.2005

Spørsmål

Langtidsbehandling med heparin gir økt risiko for osteoporose. Gir langtidsbehandling med Fragmin® (dalteparin) tilsvarende risiko i forhold til osteoporose? Det gjelder en pasient som har behov for tromboseprofylakse under svangerskapet.

Svar

Det er vist at dalteparin gir nedsatt proliferasjon av osteoblaster in vitro, men data fra dyrestudier og humane studier gir likevel holdepunkter for at behandling med lavmolekylært heparin (LMWH) gir mindre risiko for utvikling av osteoporose enn ufraksjonert heparin (UH) (1-3).

En randomisert åpen studie sammenlignet bentettheten (BMD) i ryggraden hos gravide som fikk dalteparin (5000 IU/dag til pasienter < 85 kg, 7500 IU/dag til pasienter > 85 kg) (n=21), eller UH (7500 IU x 2/dag) (n=23) fra uke 20 i svangerskapet med en kontrollgruppe (n=19) (3). Studien var dimensjonert for å finne en forskjell på 10% i BMD mellom LMWH og UH gruppen med et signifikansnivå på 5% og en styrke på 80%. Indikasjon for behandling var tidligere eller nydiagnostisert venetrombose. Forfatterne målte BMD 1, 6, 16 og 52 uker etter fødselen, og etter 3 år hos alle som ikke ble gravide på nytt.

Forfatterne fant signifikant lavere BMD hos UH gruppa over hele perioden i forhold til dalteparin- og kontrollgruppa. Forskjellen var størst 6 uker etter fødselen, og var fortsatt målbar etter 3 år. Det var ingen forskjell mellom dalteparin- og kontrollgruppa. I en multippel lineær regresjon med BMD som avhengig variabel og behandlingsgruppe, BMI, behandlingstid, alder, antall tidligere fødsler, antall tidligere svangerskap med heparinprofylakse, kalsium og vitamin-D inntak, røyking, alkoholbruk, mosjon og lengden på ammeperioden som uavhengige variabler, var det kun behandlingsgruppe som påvirket BMD. To kvinner i UH gruppa fikk kompresjonsfrakturer i løpet av studien, mens ingen i LMWH gruppa opplevde tilsvarende.

De samme forfatterne har gått gjennom alle studier de har funnet hvor gravide er behandlet med LMWH. Dette materialet utgjorde til sammen 160 kvinner. Blant disse var det beskrevet en fraktur på grunn av osteoporose (insidens 0,6%) (3). En studie på gravide (n=184) som hadde brukt UH gjennom svangerskapet fant en insidens for brudd på 2,2% (4).

En oversiktsartikkel angir at behandling med LMWH under svangerskapet gir liten risiko for å utvikle osteoporose (5).

Konklusjon

Langtidsbehandling med lavmolekylært heparin under svangerskapet gir lavere risiko for osteoporose enn behandling med ufraksjonert heparin.

Referenser

1. Handschin AE et al. Effect of a low molecular weigt heparin (dalteparin) and fondaparinux (Arixtra®) on human osteoblasts in vitro. Br J Surg 2005; 92(2): 177-83.
2. Muir JM et al. A histomorformetric comparison of effects of heparin and low-molecular-weight heparin on cancellous bone in rats. Blood 1997; 89: 3236-42.
3. Pettilä V et al. Postpartum bone mineral density in women treated for thromboprophylaxis with unfractionated heparin or LMW heparin. Thromb Haemost 2002; 87: 182-6.
4. Dahlman TC. Osteoporotic fractures and the recurrence of thromboembolism during pregnancy and puerperium in 184 women undergoing thromboprophylaxis with heparin. Am J Obstet Gynecol 1993; 168: 1265-70.
5. Eldor A. The use of low-molecular-weight heparin for the management of venous thromboembolism in pregnancy. Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol 2002; 104(1): 3-13.

Forfattere


Småbrekke L, Lillefloth AK, Log T

  • 2005, Artikler, Bivirkninger, Graviditet
  • ELINOR

    Region Västerbotten logo
  • LUPP

    Västra Götalandsregionen logo
  • ULIC

    Region Uppsala logo
  • LILI

    Region Östergötland logo
  • CLINT

    Region Örebro logo
  • LÄIF

    Region Skåne logo
  • KAROLIC

    Region Stockholm logo