Zypadhera (olanzapinpamoat) er et depotpreparat til injeksjon for vedlikeholdsbehandling av schizofreni hos voksne. Zypadhera er det eneste depotpreparatet av olanzapin i Norge og har vært markedsført siden våren 2009.

Postinjeksjonssyndrom ved administrering av depotinjeksjoner med olanzapin (olanzapinpamoat) er kjent fra kliniske studier. Reaksjoner forenlig med tegn og symptomer på overdose ble rapportert hos ca 2 % av pasientene og ved under 0,1 % av alle injeksjoner. De fleste av disse pasientene utviklet symptomer på sedasjon (fra mild alvorlighetsgrad til koma) og/eller delirium (inkludert forvirring, desorientering, agitasjon, angst og annen kognitiv svekkelse). Andre registrerte symptomer inkluderer ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggresjon, svimmelhet, svakhet, hypertensjon og kramper. De fleste tilfellene av postinjeksjonssyndrom oppstår innen en time etter injeksjon og fullstendig restitusjon oppnås etter 1-3 døgn. Preparatomtalen omtaler flere forholdsregler etter gitt injeksjon og blant annet bør pasienten observeres i 3 timer etterpå (1).

I den norske bivirkningsdatabasen gjelder 8 bivirkningsmeldinger i 2010 spesifikt postinjeksjonssyndrom assosiert med injeksjon av olanzapinpamoat. I tillegg er det rapportert flere meldinger på olanzapinpamoat og ulike reaksjoner som også kan samsvare med dette syndromet. I en av meldingene ble pasienten i løpet av en time etter injeksjon av Zypadhera kraftig sedert, uklar, svimmel og somnolent. Gradvis oppvåkning etter 3,5 timer. Pasienten klaget da over uro i underekstremitetene. Pasienten ble restituert uten ettervirkninger i løpet av den samme dagen. Pasienten hadde tidligere og uten komplikasjoner fått peroral behandling med olanzapin og én depotinjeksjon med olanzapinpamoat. Tre uker etter den aktuelle injeksjonen fikk pasienten en ny dose olanzapinpamoat uten komplikasjoner. Årsakssammenhengen mellom injeksjon av olanzapinpamoat og utvikling av postinjeksjonssyndrom ble i det aktuelle tilfellet vurdert som sannsynlig (2).

Olanzapinpamoat er kun ment til intramuskulær injeksjon. Undersøkelser tyder på at postinjeksjonssyndromet kan forklares med utilsiktet feiladministrering av olanzapinpamoat til det intravaskulære rom, som for eksempel ved skade på blodkar under intramuskulær injeksjon. Olanzapinpamoat har mye høyere løselighet i blod enn væskene i og rundt muskelvev. Dersom en andel av injisert virkestoff kommer i kontakt med blod vil dette gi en forbigående høy serumkonsentrasjon og dette er påvist under pågående postinjeksjonssyndromer. Serumkonsentrasjonen av olanzapin returnerer imidlertid raskt til normale nivåer for resten av injeksjonsperioden. Dette kan forklare de kortvarige overdoseringssymptomene sett ved postinjeksjonssyndromet og hvorfor reaksjonen kun sees etter enkelte injeksjoner (3). Postinjeksjonssyndromet er dermed ingen kontraindikasjon for fortsatt behandling med olanzapinpamoat.