Prekliniske og kliniske studier
Lyrica (pregabalin) fikk markedsføringstillatelse i Norge i 2004, og salget har økt betydelig de siste årene (1). Pregabalin er en GABA-analog, og det har vært spekulert i om pregabalin kan ha et misbrukspotensial. Initiale prekliniske data og begrenset dokumentasjon fra kliniske studier tydet på lavt avhengighets- og misbrukspotensial. Pregabalin har en del farmakologiske virkninger som ligner de man ser hos diazepam og alprazolam, men tidligere publiserte data tydet på at disse virkningene var begrenset og ble ikke opprettholdt over tid ved kontinuerlig bruk av legemidlet (1-3).

I følge preparatomtalen er det observert seponeringssymptomer hos enkelte pasienter etter korttids- og langtidsbehandling med pregabalin. Følgende hendelser er rapportert: insomni, hodepine, kvalme, angst, diaré, influensasyndrom, nervøsitet, depresjon, smerte, kramper, hyperhidrose og svimmelhet (4). Noen forfattere har antydet at pregabalin gir mindre grad av fysisk eller psykisk avhengighet enn benzodiazepiner. Andre sammenligner abstinenssymptomer etter seponering av pregabalin med seponering av andre sentralnervøst aktive legemidler (for eksempel antidepressiva), noe som ikke nødvendigvis er et tegn på avhengighet (1,2).

Toleranseutvikling for pregabalin er undersøkt i åpne langtidsstudier hos pasienter med nevropatiske smerter samt hos pasienter med angstlidelser. Det ble ikke vist at pasientene brukte signifikant høyere doser enn anbefalt, og disse studiene gav dermed ikke holdepunkter for toleranseutvikling for de smertestillende eller beroligende effektene av pregabalin (2).

Betydningen av spontanrapporteringssystemet
Eventuelt misbruks- og avhengighetspotensial ved bruk av nye legemidler er vanskelig å undersøke i kontrollerte studier utført på et begrenset antall og sterkt selekterte pasienter som følges nøye opp. Overvåkning etter markedsføring hvor leger melder fra om mistenkte tilfeller av misbruk og avhengighet hos pasienter i vanlig klinisk praksis er derfor svært viktig for å kunne oppdage denne type bivirkninger (5).

I januar 2010 ble pregabalin satt på legemiddelmyndighetenes overvåkingsliste i både Norge og Danmark. Årsaken var flere bivirkningsmeldinger og rapporter hvor pregabalin var mistenkt å ha ført til misbruk, avhengighet eller seponeringsvansker. Formålet med å sette pregabalin på overvåkingslisten er å øke meldingsfrekvensen av bivirkninger for dermed å få økt datagrunnlag (6,7).

I Sverige er det nylig foretatt en analyse på spontanrapporterte bivirkningsmeldinger etter bruk av pregabalin. Blant de 16 innrapporterte tilfellene om misbruk og/eller avhengighet av pregabalin hadde 13 av pasientene en historikk på legemiddel/narkotika-misbruk. To pasienter anga også å ha solgt deler av sin foreskrevne pregabalin illegalt, og to pasienter anga alternative administrasjonsmåter for pregabalin, henholdsvis injeksjon og sniffing. Maksimumsdose av pregabalin varierte fra 300-4200 mg/dag. Pasientene beskrev blant annet russymptomer i form av ”å være høy”, ”en behagelig benzodiazepineffekt” og ”amfetamin-tripp”. Forfatterne konkluderer med at analysen viser at pregabalin trolig har et misbrukspotensiale, men ytterligere studier er nødvendig for å utdype omfang og karakteristika (3).

Nylig publiserte kasuistikker forsterker ytterligere mistanken om at pregabalin kan ha et misbrukspotensiale (8-10), og en nylig publisert artikkel viser også til hyppig omtale av pregabalins misbrukspotensiale på internett (11). Informasjon om at det foreligger risiko for at pregabalin kan misbrukes er nå kommet med i preparatomtalen, og det anbefales forsiktighet i forhold til bruk av pregabalin hos pasienter med tidligere kjent rusmisbruk. Pasientene bør også overvåkes for symptomer på misbruk av pregabalin. Hvis pregabalin skal seponeres anbefales gradvis nedtrapping over minimum 1 uke uavhengig av indikasjon (4).

Både norske og internasjonale legemiddelmyndigheter fortsetter å overvåke denne problematikken ved bruk av pregabalin (12,13), og temaet vil bli diskutert på nytt på førstkommende møte i den norske bivirkningsnemnda (3.februar 2011) (13). Referat fra disse møtene finnes på legemiddelverkets hjemmesider, (www.legemiddelverket.no/templates/InterPage____32543.aspx)