Budskap
•Melatonin produseres naturlig i kroppen.
•Melatonin brukes terapeutisk for å regulere døgnrytme og søvn.
•Avhengighet eller seponeringssymptomer er hittil ikke kjent.
 

Problemstilling
En psykiater spør om det er holdepunkter for at melatonin er avhengighetsskapende.

Utredning
Melatonin er et hormon som forekommer naturlig, som produseres av pinealkjertelen, og som strukturelt sett er relatert til serotonin. Fysiologisk øker melatoninutskillingen raskt etter mørkets frembrudd, når en topp rundt klokken 02–04 og minsker i løpet av nattens andre halvdel. Melatonin er forbundet med kontroll av døgnrytme og tilpasning til lys-mørke-syklus. Det er også forbundet med en hypnotisk effekt og økt tilbøyelighet for søvn. Aktiviteten til melatonin ved MT1-, MT2- og MT3-reseptorene antas å bidra til de søvnfremmende egenskapene, da disse reseptorene (hovedsakelig MT1 og MT2) er involvert i reguleringen av døgnrytme og søvnregulering. På grunn av melatonins rolle i søvn- og døgnrytmeregulering og den aldersrelaterte reduksjonen i endogen melatoninproduksjon, kan eksternt tilført melatonin effektivt forbedre søvnkvaliteten, særlig hos pasienter over 55 år, med primær insomni (1). Melatonin er også forsøkt i behandling av mange andre ulike sykdommer, men dokumentasjonen om effekt og sikkerhet er mangelfull.

Vi har søkt i preparatomtaler/monografier og ulike databaser uten å finne opplysninger om at behandling med melatonin kan medføre avhengighet eller seponeringsproblemer. Imidlertid er erfaring og dokumentasjon begrenset og humane studier med lang behandlingstid mangler.

En poliklinisk studie i 170 pasienter > 55 år hadde en toukers baseline innkjøringsperiode med placebo, en randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert behandlingsperiode på tre uker med parallelle grupper (2 mg melatoninpreparat med forlenget virketid mot placebo) og en toukers seponeringsperiode med placebo. Man fant at frekvensen av pasienter som viste klinisk signifikant forbedring i både søvnkvalitet og våkenhet om morgenen var 47 prosent hos melatonin-gruppen og 27 prosent hos placebogruppen. I tillegg ble søvnkvaliteten og våkenheten om morgenen signifikant forbedret med melatonin sammenliknet med placebo. Søvnvariablene gikk gradvis tilbake til baseline uten tilbakefall, det var ingen økning i bivirkninger og ingen økning i «rebound» insomni eller seponeringssymptomer etter avsluttet behandling (2).

Peroral behandling med melatonin i depotformulering har vist seg å lette nedtrapping og seponering av benzodiazepinbehandling hos eldre pasienter med insomni uten at søvnkvaliteten forstyrres (3, 4).