Spørsmål
En lege har spørsmål relatert til overvekt og forskjellige prevensjonsmidler.
1) Kan overvekt redusere effekten til østrogenholdige prevensjonsmidler som p-piller, p-plaster og p-ring? og ved hvilken BMI/vekt vil man regne med redusert effekt?
2) Kan overvekt også påvirke effekten til prevensjonsmidler som bare inneholder gestagen, som gestagenpiller, p-stav og p-sprøyte?

Svar
De fleste effektstudier med hormonell prevensjon rekrutterer kvinner med normal vekt. En sammenheng mellom svikt i hormonell prevensjon og overvekt er diskutert, men ikke endelig fastslått. Enkelte studier har funnet redusert effekt av hormonell prevensjon hos overvektige kvinner, mens andre ikke har funnet noen sammenheng (1-4). Mekanismen bak en eventuell sammenheng er foreslått å være økt lagring av steroidhormoner i fettvev som gir lavere serumkonsentrasjon av antikonseptive steroider hos overvektige og dermed redusert evne til å forhindre graviditet (1).

I en oversiktsartikkel fra det anerkjente Cochrane-samarbeidet fant man at én av tre studier som hadde BMI som mål fant en høyere risiko for graviditet hos overvektige kvinner. I en studie med to ulike kombinerte p-piller hadde kvinner med BMI over 25 en høyere graviditetsfrekvens sammenlignet med de som hadde en BMI på under 25. Blant de som hadde brukt p-plaster var økt kroppsvekt, men ikke økt BMI, assosiert med graviditet. Studier med vaginalring og implantat viste høyere graviditetsfrekvens for kvinner som veide over 70 kg sammenlignet med de som veide mindre enn 70 kg. To studier med implantater viste imidlertid ingen påvirkning på graviditetsfrekvens i forhold til kroppsvekt og i studier med p-sprøyte forekom ingen graviditeter. Forfatterne av Cochrane-oversikten presiserer at kroppsvekt inkluderer hele kroppstørrelsen, mens BMI reflekterer mengde kroppsfett. Videre kommenterer man at det er behov for flere studier som undersøker prevensjonsmidler i grupper som er stratifiserte med hensyn til BMI, men understreker at de undersøkte prevensjonsmidlene generelt sett er effektive når de brukes i henhold til anbefalt doseringsregime (2).

I en oversiktsartikkel kommenteres det at når det gjelder orale prevensjonsmidler, både kombinerte og rene gestagenpreparater, synes risikoen for graviditet å være tilsvarende eller lett forhøyet for overvektige sammenlignet med normalvektige. Til tross for en mulig økt risiko er den absolutte risikoøkningen liten, som for eksempel i én studie var det to til fire ekstra graviditeter per 100 kvinneår hos de med BMI over 27. Når det gjelder ikke-orale prevensjonsmidler ved overvekt er dokumentasjonsgrunnlaget for begrenset til å fastslå eller avkrefte en eventuell sammenheng med graviditetsfrekvens. Amerikanske ‘Society of family planning’ oppfordrer sterkt til bruk av hormonelle eller ikke-hormonelle prevensjonsmidler også hos overvektige kvinner som ønsker prevensjon, med få restriksjoner (3).

Utenom en eventuell økt graviditetsfrekvens utgjør bruk av hormonelle østrogenholdige prevensjonsmidler hos overvektige også en økt risiko for dyp venetrombose (DVT) med bakgrunn i at økt BMI gir økt risiko for DVT (1, 3, 4). Rene gestagenpreparater kan benyttes som et alternativ til overvektige med tanke på å redusere risikoen for DVT (4).

Konklusjon
Det er ikke avklart hvorvidt hormonelle prevensjonsmidler har redusert sikkerhet hos overvektige kvinner siden dokumentasjonen er begrenset og til dels motstridende. Det anbefales å følge generelle anbefalinger for forskriving av hormonelle prevensjonsmidler, uavhengig av vekt og BMI, men å ta hensyn til økt risiko for venøs tromboemboli ved økt BMI.

Kilde: RELIS database 2011; spm.nr. 6758, RELIS Vest (www.relis.no/database)