En ny studie basert på tall fra Tromsøundersøkelsen viser et høyt forbruk av smertestillende legemidler blant voksne (30-89 år). Den totale bruken har økt fra 2002 til 2008; fra 54 % til 60 % hos kvinner, og 29 % til 37 % hos menn.  Økende bruk av smertestillende er en kilde til bekymring på grunn av risikoen for bivirkninger.

Vi har stilt førsteforfatter og doktorgradsstipendiat ved RELIS Nord-Norge og Institutt for samfunnsmedisin, UiT – Norges arktiske universitet noen spørsmål om studien.

Hva var målet med studien?

Målet var å se hvordan bruken av smertestillende i befolkningen har endret seg over tid, nærmere bestemt mellom de til to siste Tromsøundersøkelsene fra 2001-02 og 2007-08, og å si noe om hvor mange som bruker smertestillende hvor det foreligger kontraindikasjon eller potensielle legemiddelinteraksjoner.

Hvordan ble studien gjennomført?

Vi benyttet data fra de to, til nå, siste Tromsøundersøkelsene med rundt 13 000 deltakere. I begge undersøkelsene rapporterte deltakerne bruk av både reseptfrie og reseptpliktige smertestillende. Vi har sett på forekomsten av bruk og hvordan denne har endret seg over tid. I tillegg ble deltakerne i den sjette Tromsøundersøkelsen bedt om å oppgi legemidler de brukte regelmessig. Vi ønsket å sjekke hvordan bruken av smertestillende var ved tilstedeværelse av kontraindikasjoner eller legemiddelinteraksjoner, kort sagt estimere hvor mange som bruker smertestillende som kanskje ikke burde brukt det. Vi definerte flere viktige kontraindikasjoner, som kronisk nyresykdom, magesår og risiko for hjerte-kar-sykdom, basert på de kliniske målingene og selvrapporterte dataene i Tromsøundersøkelsen. I tillegg så vi på uheldige legemiddelkombinasjoner, det vil si interaksjoner.

Hva var de viktigste funnene?

Bruken av smertestillende økte fra 2002 til 2008; for kvinner økte total bruk fra 54 % til 60 %, mens for menn økte det fra 29 % til 37 %. Den store majoriteten av bruken utgjøres av reseptfrie smertestillende, og våre funn antyder at økningen i bruk primært skyldes sporadisk bruk av reseptfrie smertestillende. Hvis vi ser på det store bildet så har det vært en betydelig økning i bruk av smertestillende siden 80-90-tallet, når vi sammenlikner med salgstall og tidligere studier.

Det er spesielt de ikke-steroide antinflammatoriske midlene, NSAIDs, som er problematiske med tanke på bivirkninger og legemiddelinteraksjoner. Om lag 13 % oppga å bruke slike midler regelmessig. Bruken av NSAIDs var høy hos personer med kronisk nyresykdom (9 %), magesår (12 %) og høy risiko for førstegangs hjerte-kar-sykdom (hjerteinfarkt, hjerneslag; 11 %). De med tidligere hjerte-karsykdom hadde lavere bruk av NSAIDs sammenliknet med de uten hjerte-karsykdom, når man justerte for kjønns- og aldersforskjeller. Man skal være forsiktig å konkludere for sterkt på grunnlag av én enkelt observasjonsstudie, men andre studier rapporterer høy bruk av NSAIDs hos personer med kronisk nyresykdom eller hjerte-karsykdom.

Videre hadde fire prosent av studiedeltakerne en potensiell legemiddelinteraksjon med et smertestillende middel. Bruken av NSAIDs var betydelige lavere hos de som brukte blodfortynnende midler, som warfarin og lavdose acetylsalisylsyre, men likevel var det mindretall som rapporterte slik kombinasjonsbruk. Dette øker risikoen for alvorlige blødninger, spesielt i mage-tarmsystemet.

Salget av NSAIDs i dag er relativt likt som i 2008, så det er grunn til å tro at resultatene fra vår studie er fortsatt gyldige i dag.

Hva er konklusjonene?

Vi konkluderer med at bruk av smertestillende har vært økende. Om økningen fortsetter vil framtidige studier, for eksempel basert på den pågående syvende Tromsøundersøkelsen, kunne gi svar på, men salgstallene indikerer utflating i bruken.

Når det gjelder bruk ved kontraindikasjoner og interaksjoner virker det å være rom for forbedring. Bevisstheten om de potensielle farene ved bruk av smertestillende, både hos forskrivere og brukere, bør økes. RELIS har gleden av å være med på et forsøksprosjekt om legemiddelinformasjon direkte til fastleger (kalt KUPP). Temaet i forsøksprosjektet er nettopp farene forbundet med NSAIDs-bruk og hvordan NSAIDs kan brukes riktigere. Det blir spennende å se om dette får innvirkning på forskrivning og bruk av NSAIDs.

Det er også viktig å understreke at vi har sett på potensielle problemområder; det kan godt være at legen har vurdert bruken opp mot pasientens andre sykdommer eller legemiddelbruk som adekvat. Noen er nødt til å bruke smertestillende eller betennelsesdempende midler til tross for kontraindikasjoner, og det behøver ikke å være problematisk, men krever at pasienten følges godt opp.

Studien er publisert i BMC Pharmacology & Toxicology og er åpent tilgjengelig for alle. Forfattere er Per-Jostein Samuelsen, Lars Slørdal, Ulla Dorte Mathisen og Anne Elise Eggen.

Se omtale i VG. og forskning.no