Forbrukerrådet gikk nylig ut og advarte gravide mot kosmetikk med salisylsyre (1). Vi i RELIS og Trygg Mammamedisin er verken enige i det faglige budskapet eller måten denne informasjonen ble kommunisert på.   

Forbrukerrådet publiserte nylig resultatet av sin test av 15 ansiktskremer. I omtale av testen oppgir Forbrukerrådet at «Forskning tyder på at salisylsyre kan gå ut over muligheten til å få barn, fordi stoffet kan gi fosterskader.» (1).  Saken ble også plukket opp av TV2, som gjengir advarselen om salisylsyre hos gravide (2). Hos tjenesten vår Trygg Mammamedisin har vi mange ganger sett konkrete eksempler på hvor mye engstelse slike utspill kan medføre.

På siden av vårt arbeidsområde 

Vi vil først presisere at vårt arbeidsområde er bruk av legemidler. Bruk av hudpleieprodukter som vi skriver om her, ligger på siden av vårt arbeidsområde. Salisylsyre er imidlertid også et legemiddel. Det er for ordens skyld Mattilsynet som har ansvaret for kosmetikk i Norge og kosmetikkregelverk i Norge er tilpasset EUs regelverk på området.   

Ingen grunn til varsko 

Vårt viktigste budskap er at det ikke er grunn til å tenke at vanlig bruk av kosmetikk med salisylsyre verken innebærer risiko for fosteret eller svangerskapsforløpet. Dette er også i tråd med vurderingen gjort av flere andre internasjonale kunnskapsbaserte og produsentuavhengige kilder (3-6).  

Som så ofte ved slike vurderinger er det mengden som er avgjørende for sikkerheten, både for brukeren av hudpleieproduktet og fosteret. Eksponeringen for salisylsyre ved bruk av hudpleieprodukter på huden blir veldig lav, og kan ikke sammenlignes med medisinsk bruk av lignende forbindelser. Salisylsyre og salisylater er dessuten vanlige innholdsstoffer i bær og frukt som vi gjerne spiser. Eksempelvis inneholder tyttebær rikelige mengder. 

Det er dermed vanskelig å se hva slags forskning og faglig grunnlag som Forbrukerrådet har for å advare gravide mot salisylsyre i kosmetikk. Utsagnet fremstår svært unyansert i denne settingen, i og med at det ikke tas hensyn til den begrensede mengden salisylsyre som kan nå fosteret når kosmetikk med lovlig mengde salisylsyre brukes på huden. Vi mener altså at det ikke finnes faglig grunnlag for å rope varsko til gravide.  

Regulering av salisylsyre i hudpleie
Salisylsyre er et vanlig innholdsstoff i ulike kosmetiske produkter, og spesielt i produkter beregnet på å virke på akne/uren hud. Stoffet har en lang historie som innholdsstoff i slike produkter. Etter EUs og norsk regelverk skal slike hudprodukter kun inneholde en mindre mengder salisylsyre. Dette vil si inntil 2 % i kosmetiske produkter som ikke skylles av huden og 3 % i hårprodukter som skylles av (7). Vi legger til at det ikke er lovlig med salisylsyre som farmakologisk aktivt stoff i bodylotion, men kun som konserveringsmiddel i lavere styrke.  

Det er viktig å merke seg at etter regelverket skal alle kosmetiske produkter som markedsføres være trygge for menneskers helse når de brukes under normale og rimelige forutsigbare bruksforhold (8,9). Innen EU er salisylsyre riktignok klassifisert som et CMR-stoff i kategori 2 (7). Forbindelser i denne kategorien omfatter stoffer der det er enkelte indikasjoner på at stoffene muligens kan ha kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonsskadelige effekter hos mennesker.  

Dette betyr absolutt likevel ikke at lovlig mengde i hudpleieprodukter er farlige. Grensen for mengde salisylsyre i kosmetikk er jo nettopp satt så lavt som den er for at produktene skal være trygge å bruke for forbrukerne, og da også gravide forbrukere. EUs vitenskapskomité for forbrukertrygghet (SCCS) publiserte senest i sommer en utførlig vurdering der de framholdt at bruken av salisylsyre i lovlige konsentrasjoner er trygg (7).  

Hvor mye tas opp? 

Trolig tas salisylsyre godt opp gjennom huden. Det er likevel vanskelig å vite eksakt hvor mye salisylsyre som tas opp. Litteraturen oppgir varierende opptak av salisylsyre via huden avhengig av blant annet konsentrasjon, andre hjelpestoffer i produktene, påført hudområde, brukstid og så videre (7,10,11). I og med at bodylotion ikke kan inneholde salisylsyre som farmakologisk aktivt stoff, vil dette imidlertid, i all hovedsak, dreie seg om produkter som skal brukes på et begrenset hudområde, som for eksempel i ansiktet. 

Sikkerhet under graviditet
I kosmetikk vil mengden av salisylsyre altså bli for liten til at det er grunn til å tenke at dette innholdsstoffet skal være uheldig for gravide. Som nevnt vurderte EUs vitenskapskomité for forbrukertrygghet (SCCS) senest i sommer at produkter med salisylsyre i lovlige mengder som trygg (7). I en gjennomgang av den reproduktive sikkerheten til salisylsyre i kosmetiske produkter fra 2018 konkluderte forfatterne med at den nåværende godkjente bruken av salisylsyre i EUs kosmetikkforordning var trygg (12). Denne publikasjonen er riktignok forfattet av personer tilknyttet kosmetikkprodusenter.  Etter det vi er kjent med er det likevel ikke gjennomført studier som har undersøkt sikkerhet ved bruk av salisylsyre på huden hos gravide. Det finnes imidlertid informasjon om det beslektede legemiddelet acetylsalisylsyre (ASA) som man kan ekstrapolere fra/sammenligne med.

I blodet omdannes ASA raskt i hovedsak til salisylsyre (7). I studier er det ikke sett uheldige effekter hos gravide ved bruk av lavdose ASA (= Albyl-E) (3,4,13), en medisin som brukes ved flere indikasjoner hos gravide. Når hudprodukter med salisylsyre brukes på huden, vil mengden i blodet bli svært mye lavere enn ved slik tablettbruk av Albyl-E. Det er derfor ikke sannsynlig at den mindre mengden salisylsyre i kosmetikk skal ha noen uheldig virkning hos barnet i magen.

Gravide kan bruke de fleste hudpleieprodukter
Vi vil for ordens skyld nevne at det finnes svært lite forskning på mulige effekter av kosmetikk hos gravide (og ammende). I utgangspunktet vil vi likevel tenke at de aller fleste kosmetiske hudprodukter kan brukes av gravide (og ammende) uten problemer, selv om det kan være noen unntak.

Ved bruk av kosmetikk på huden på et begrenset hudområde vil svært lite av produktet tas opp i blodet og kunne nå barnet i magen eller gå over i morsmelken. Etter regelverket fastsatt av EU skal dessuten kosmetiske produkter generelt være trygge under normale og rimelige bruksforhold (8,9). Med tanke på bruk av hudpleieprodukter vil ikke en graviditet og en ammeperiode være en unormal tilstand. Samtidig vil vi tenke at det kanskje er en ekstra sikkerhet å velge hudprodukter fra kjente produsenter innen EU området. 

Farligere enn salisylsyren 

Intensjonen bak Forbrukerrådets utspill var trolig god, og vi er så klart enige i at det er viktig med informasjon, slik at forbrukerne kan gjøre valg som er riktig for dem. Likevel, det å bruke ord og uttrykk som «reproduksjonsskadelig», «gå ut over muligheten til å få barn» og «kan gi fosterskader» om salisylsyre er ikke bare faglig feil, men også lite gjennomtenkt med tanke på risikokommunikasjon. 

Det er jo ikke slik at man nødvendigvis er i forkant av en graviditet med denne informasjonen. Selvfølgelig er det jo mange gravide som allerede har brukt kosmetikk med salisylsyre. Hvordan skal de da forholde seg til utspillet til Forbrukerrådet? Hos tjenesten vår Trygg Mammamedisin har vi allerede sett konkrete eksempler på hvor mye engstelse slike utsagn kan medføre. For å sette det på spissen var utspillet til Forbrukerrådet langt farligere for gravides helse enn salisylsyre i kosmetikk